Identifisering av dysleksi hos personer som har et annet morsmål enn norsk : En gjennomgang av skandinavisk forskningslitteratur

Abstract

Formål:Formålet med denne studien er å belyse hva tidligere forskningi Skandinavia,frembringer av kunnskap omidentifisering av dysleksi på et andrespråk. Deretter har målet vært å undersøke hvorvidt denne forskningen kan bidra med innspill til god praksis ved identifisering av dysleksi hos to-eller flerspråklige. Utfordringen i identifiseringsarbeidet handler bl.a. om å kunne skille mellom lesevansker som skyldes utvikling av leseferdighet, dysleksi og/ellerspråkinnlæring.Kunnskap om dette vil kunne forhindre både over-og underdiagnostisering av dysleksi hos tospråklige. Utvalg og metode: Metoden i denne studien, er en systematisk oversiktsstudie. På engelsk kalles det for review of the literature. Studien gir en skriftlig oppsummering av hva forskning om dysleksi og tospråklighet i Skandinavia har kommet frem til, i løpet av perioden 2000 til 2019. Etter at kvalitetskriteriene var satt og omfattende søking i ulike databaser var gjennomført, var det kun fire forskningsstudier som var aktuelle for denne oversiktsstudien. Dette fordi noen av kvalitetskriteriene var at forskningsartiklene skulle være fagfellevurdert, presentere empirisk forskning, og være sentrert rundt skandinaviske språk.Resultater:Funnene fra denne oversiktsstudien viser at det finnes noen fellestrekk fra de fire forskningsstudiene, som gir innspill til forbedring av praksis ved identifisering av dysleksi hos personer med andre morsmål enn majoritetsspråket. Disse funnene kan oppsummeres i syv punkter; a) dysleksi defineres som en fonologisk vanske, b) inkludering av øvelser som måler fonologiske ferdigheter, c) innhenting av bakgrunnsinformasjon, d) avkoding må få større plass en forståelse e) utelatelse av måling av forholdet mellom lese-og lytteforståelse, f), utelatelse av skriftlige øvelser, g) inkludering av øvelser som måler minnefunksjonen.Alle de fire forskningsstudiene trekker også frem at over-eller underdiagnostisering av dysleksi hos tospråklige, er en reell utfordring for gruppen. To av studiene presiserer at den to-eller flerspråklige testpersonen, må ha fonologiske vansker på alle språk den behersker for å kunne konkludere med dysleksi. Av praktiske årsaker er det ikke mulig å gjennomføre kartlegging av leseferdigheter på alle morsmål, men ved «tilstrekkelig eksponering» av andrespråket er det mulig å gjennomføre kartleggingen på dette. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste hva som betegnes som «tilstrekkelig eksponering». I identifiseringsarbeidet av dysleksi på et andrespråk, velger alle de fire forskningsstudiene bort noen oppgaver som er sentrale dersom man ønsker å identifisere dysleksi på morsmålet. Dette gjelder blant annet vurdering av skriftlige ferdigheter, samt å måle skille mellom ferdigheter i lese-og lytteforståelse.Teorien som trekkes frem i denne studien, er valgt for å løfte frem utfordringene som kan oppstå ved vurdering av lese-og skriveferdighet og tospråklighet, dysleksi og kartlegging, og å skille mellom fonologiske vansker og språkvansker. Dette blir drøftet opp mot implikasjoner for praksis.