Et kvalitativt casestudie av fenomenet undervisningsprogrammer : Med utgangspunkt i undervisningsprogrammet LINK – Livsmestring i Norske Klasserom

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt følgende problemstilling: Hvordan bidrar det atferds-og emosjonsregulerende undervisningsprogrammet LINK til å påvirke standarden for normativ atferd? Dette har jeg undersøkt med utgangspunkt iet instrumentelt casestudie av undervisningsprogrammet LINK, som er utarbeidet av RVTS Sør. Ved bruk av kritisk hermeneutikk, Norbert Elias' siviliseringsteori (The Civilizing Process) og Jürgen Habermas' teori om rasjonalitet i system-og livsverden, supplert med forskningsbasert empiri fra Mari Pettersvold og Solveig Østrem har jeg undersøkt fenomenet undervisningsprogrammer, livsmestring og hvordan det påvirker standarden for normativ atferd. I analysen av datamaterialet fremkommer det entydelig behov hoselevene om å ha egne timer dedikert til å snakke om det de selv anser som viktig og relevant i sitt liv. Jeg stiller meg likevel kritisk til hvorvidt undervisningsprogrammer genereltsettbidrar til å opprettholde etablerte normer, til tross for at det ikke ser ut til at LINK eret av de programmene som gjør dette mest. I lys av siviliseringsteorien finner jeg indikasjoner på at undervisningsprogrammer bidrar i denne prosessen, der noen ønsker å passe inn i det noen andre har definert som sivilisert. Med bakgrunn i rasjonalitetsbegrepet diskuterer jeg årsaken bak behovet for livsmestring i skolen, og hvorvidt dette henger sammen med en ubalanse i relasjonen mellom system-og livsverdenen. Med utgangspunkt i Habermas, Pettersvold og Østrem diskuterer jeg ekspertkulturer og hvordan undervisningsprogrammer risikerer å innta et distansert og standardisert forhold til elevene som bruker det. Konklusjonen i denne studien er at det avhenger av gruppen som tar programmet i brukhvorvidt et undervisningsprogram bidrar med å påvirke standarder for normativ atferd,da programmet LINK stiller seg relativt åpent og uten en innlysende fasit på normativ atferd. Jeg trekker også inn hvordan behovet for livsmestring kan tolkes som et resultat av en system-og livsverden i ubalanse,og at behovet for undervisningsprogrammer som skal bidra til å gi elever livsmestring kanskje ikke hadde eksistert dersom skolen og pedagogene møtte elevene på en måte som ivaretar elevenes indre liv på en bedre måte og med en annen rasjonalitet enn den målstyrte.