Opplevelsen av Inkludering og ekskludering blant minoritetsspråklige elever som går yrkesfag

Abstract

Frafalleti den videregående skolen har vært stort i mange år, ogda særlig innenfor den yrkesfaglige utdanningen. Det største frafallet skjer i overgangen fra vg2 som er den offentlige skolen til vg3 i private bedrifter, altså i overgangen fra skole til læreplass. Analyserer man dataene om hvem som faller ut ser man at andelen minoritetsspråklige elever er alarmerende høy. Det er denne gruppen som står bak majoriteten av frafallet til tross for at de er en minoritet i den yrkesfaglige utdanningen. Tendensen til at minoritetselever, da særlig gutter, har vanskeligheter med å få læreplass kan derfor forklare noe av frafallet (særlig i denne gruppen) (Markussen m.fl. 2006).Min tilnærming til denne problemstillingen var å forske på den enkelte elevs subjektive opplevelse av inkludering i bådeskolen og til den aktuelle klassen. Jeg hentet inn forskningsmateriale fra sekskandidater med kort botid i Norge,som går på vg2 yrkesfag. Som metode brukte jeg kvalitative forskningsintervjuer. Under denne forskningen gjorde jeg mange funn, og disseindikerer at flere av mine kandidater ikke opplever at de er inkludert i sine representative grupper. De opplever at de som gruppe er ekskludert og at læreren driver med integrerende tiltak som ikke alltid har så stor virkning som man kunne ønske. De opplever inkludering, men det er da som oftest blant de andre minoritetsspråklige elevene. Flere av kandidatene kategoriserer seg selv som en minoritet som ikke er inkludert,og som er en gruppemedlavere sosial kapital. Det er også varierende hvor gode kategoriseringsevner kandidatene befatter.Den siste av mine konklusjoner som jeg nå vil trekke frem, er at det flere ganger under intervjuene,og ved analyse av resultatene kom frem at det ikke er en homogen gruppe jeg har intervjuet. Det er store individuelleforskjeller, på tross av fellestrekk som språkutfordringer og det at de alle hadde kort botid i Norge. Det kom tydelig frem at elevene jeg intervjuet er seks ulikeindivider som trenger tilpassetopplæring,og som må inkluderes på hver sin måte. De kan ikke sespå som en felles gruppe,men må behandles individuelt som elever der de får den tilpassedeopplæringen de har krav på og som de har et sterkt behov for. Hvis man oppnår dette, kan man i hvert enkelte tilfelle jobbe målrettet med både inkludering og fag,slik av vi kan unngå at eleven dropper ut av skolen.