Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrimsli, Silje Hammerstad
dc.date.accessioned2019-12-10T11:41:13Z
dc.date.available2019-12-10T11:41:13Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2632466
dc.descriptionMasteroppgave pedagogikk PED511 - Universitetet i Agder 2019nb_NO
dc.description.abstractPrinsippet om studentmedvirkning er lovfestet i Lov om universiteter og høyskoler og nedfelt i ulike sentrale og lokale forskrifter. Dette viser at politikere og ledere mener at studenter bør ha medvirkning på saker i høyere utdanning. Samtidig viser resultater fra den nasjonale undersøkelsen Studiebarometeret at studenter kun opplever moderat grad av medvirkning isinestudier. Studentmedvirkning er viktig av flere årsaker;det er med på å utvikle demokratisk danning hos unge mennesker og i tillegg ermedvirkning essensielt for at unge, voksne mennesker skal ha læringsutbytte av studiene.Problemstillingen i studien er som følger: Hvordan ivaretas prinsippet om studentmedvirkning på universitetsnivå?Datainnsamlingen ble gjennomført ved tre fokusgruppesamtaler.Utvalgene besto av ulike grupper studenter; en profesjonsgruppe, endisiplingruppeog en tillitsvalgtsgruppe. Intervjuene tok utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide etter traktmodell. Hensikten med de ulike gruppene var å se om det visteseg å være noen forskjeller mellom dem.Funnene viser at studentene har flere muligheter til å medvirke på sine studier, hvor studentevalueringer utkrystalliserer seg som den viktigste muligheten for den jevne student. Studenter har også mulighet til å gi direkte tilbakemeldinger til undervisere, men effekten av slike tilbakemeldinger er usikker og det avhenger av den enkelte underviser. Det er forskjell mellom hvordan studentene og deres tillitsvalgte erfarer å ha medvirkning på studier, og tillitsvalgte blir i større grad involvert i ulike prosesser hvor de kan medvirke.De opplever dermed at de har mer medvirkning enn den jevne student. Mulighetene til medvirkning er større når det gjelder studienes og emnenes organisering.På den andre siden er det også en del begrensninger for studentmedvirkning. For det første begrenser studentene seg selv ved at de er mer opptatt av eksamen og gode karakterer enn å kunne medvirke på studier. De setter seg ikke inn i hvilke muligheter og rettigheter de har, og prioriterer tiden på saker som kan vise prestasjon. For det andre begrenserbyråkratietstudentmedvirkningen ved at det tidvis kan væremer opptatt av riktig saksgang, og å følge lover og regler enn at resultatet av prosessene er gode. Begrensningene for medvirkning gjelder først og fremst det faglige innholdet i studier og emner.Universitetene er demokratiske organisasjoner hvor fellesskapet har stått sterkt, og fortsatt er en viktig del. Samtidig kan det synes som at den markedsøkonomiske tankegangen vinner 3plass ved universitetenehvor studentene er mer opptatt av egen gevinst i form av gode karakterer på vitnemålet enn å kjempe fellesskapets saker.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectPED511nb_NO
dc.title«Man må jo kunne si ifra om produktet er bra eller dårlig liksom...» : En kvalitativ studie om studentmedvirkning i studier på universitetsnivånb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO
dc.source.pagenumber95 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal