dc.description.abstract | Engelsk er i dag dominerende som verdensspråk. Språkkontakten med norsk blir stadig mer
intens, godt hjulpet av den digitale revolusjonen og en stadig økende tospråklig norsk-engelsk
kompetanse. Norsk anglisismeforskning har tidligere i stor grad vært opptatt av direkte lån og
integrering av leksikalske enkeltord, eller nydanning på ordnivå, såkalte avløserord. Denne
studien har som formål å belyse en lite studert, og mer skjult del av engelsk påvirkning. Den
ser på tilfeller der ord og fraser med norsk leksikalsk materiale kan tenkes å være brukt etter
engelsk modell – enten gjennom lån av betydning (betydningslån) eller gjennom oversettelse
av en frase (fraseologiske oversettelseslån). Fem mulige slike lån er gjenstand for en empirisk
undersøkelse, med en utgangshypotese om at de – eller en viss bruk av dem – er å anse som
lån fra engelsk. I tilfelle de er lån, vil studien undersøke hva som kan sies å være lånt og
frekvensutviklingen i norsk i forhold eventuelt tilsvarende hjemlige ord eller uttrykk.
Tilfellene som behandles er GJØRE EN FORSKJELL, NÅR DET KOMMER TIL, STÅ OPP FOR/MOT,
ADRESSERE og FEILE.
Studien bruker språkkontaktforskningen til Uriel Weinreich og Einar Haugen som
teoretisk startpunkt, og henter rammeverk fra anglisismeforskningen til Anne-Line Graedler,
Gisle Andersen, Henrik Gottlieb og Sabine Fiedler. Undersøkelsen er gjennomført med en
sammenlignende tverrlingvistisk korpusmetode med både kvalitative og kvantitative sider.
Datagrunnlaget er både korpus og tekstarkiv, som Norsk aviskorpus, Nasjonalbibliotekets
nettbibliotek, Atekst, HaBit Norwegian Web 2015, Corpus of Historical American English og
Corpus of Contemporary American English.
Undersøkelsen viser at fire av fem av studieobjektene i dag må kunne regnes som lån
fra engelsk. Dette gjelder ikke all bruk, men den vanligste bruken av disse. Studien viser også
at mange skriftlige belegg kan dateres til før engelsk kan regnes for å være et dominerende
verdensspråk. Den bruken som kan regnes som lån kommer hovedsakelig inn i norsk på
1900-tallet, men skyter ikke fart før fra midten av 2000-tallet. Funn gjør det aktuelt å
karakterisere flere av lånene som lån av betydningsutviklinger: Eksisterende betydninger i
norsk utvikler en beslektet betydning etter modell fra engelsk bruk. Videre viser kvantitative
kartlegginger at bruken av studieobjektene alle har økt i hyppighet i løpet av de siste 20 årene.
I aktuelle tilfeller ser disse ut til å komme mer i bruk på bekostning av andre semantisk
tilsvarende ord eller fraser i norsk. | nb_NO |