Insentiver for kommersialisering i akademia : En studie av ytre insentivers påvirkning på kommersialisering av forskning fra vitenskapelig ansatte ved norske høyere utdanningsinstitusjoner

Abstract

Kommersialisering av forskning er både en tidkrevende og kapitalkrevende prosess. Det er også utfordrende å identifisere potensielle kommersialiseringsprosjekter, fordi flere vitenskapelig ansatte i høyere utdanningsinstitusjoner ikke har kjennskap til viktigheten av kommersialisering eller ikke ser potensialet i sine egne forskningsresultater. En mulig årsak til hvorfor vitenskapelige ansatte foretrekker publisering og undervisning fremfor kommersialisering er at denne delen av universitetets oppgaver mangler tilstrekkelig insentiver. Dette ble utgangspunktet for studiens problemstilling. Flere rapporter og litteratur peker på at utdanningsinstitusjonene ikke, i tilstrekkelig grad, belønner kommersialisering, og da prioriterer vitenskapelig ansatte sin tid annerledes. I denne studien søker jeg å belyse hvilke insentiver som virker motiverende for de vitenskapelige ansatte. Dette kan bidra til en innsikt i en problemstilling det finnes lite forskning på, og på sikt kan dette føre til innføring av gode insentivordninger for de vitenskapelig ansatte. Gjennom casestudie har jeg gjennomført fire individuelle dybdeintervjuer av vitenskapelig ansatte ved en norsk høyere utdanningsinstitusjon, både med og uten erfaring fra kommersialisering. Casene er fire ansatte ved Universitetet i Agder. Utdanningsinstitusjonen er et ungt universitet og er valgt på bakgrunn av dens nye store satsing på akademisk entreprenørskap. Funnene viser at vitenskapelig ansatte påvirkes av insentivordninger. Det er ønskelig med flere insentiver for å bedrive entreprenørskapsaktiviteter, da dette er blitt sterkt underprioritert i forhold til undervisning og forskning. Det er behov for å skape en kultur hvor det gir høyere status å kommersialisere, da dette kan påvirke viljen blant de vitenskapelig ansatte til å ønske å bruke tiden sin på videreutvikling av forskningsresultatene. Funn gjort i studien viser at kollegaer ikke anerkjenner den innsatsen det tar å bruke tid på dette. Det uttrykkes et ønske om at universitetsledelsen i større grad kommuniserer internt at entreprenørskapsaktiviteter er ønsket, både for å løfte de ansatte som kommersialiserer, og for å fjerne mistankene om at de gjør noe galt når de kommersialiserer. Samtidig ser noen forskningsmiljøer på det som problematisk at vitenskapelig ansatte skal tjene penger på kunnskap, da de i utgangspunktet 5 mener at de får betalt av staten for å formidle kunnskap gratis. Det er delte meninger om virkningen av økonomiske bonuser og lønnshopp, men enighet om at det å gjøre det økonomisk tryggere for de vitenskapelig ansatte som ønsker å bruke tid på kommersialisering er nødvendig for å stimulere til økt aktivitet.