Regnskapsmanipulasjon – Et spill med tall : En empirisk studie om hvordan selskapsspesifikke indikatorer og ekstern revisors uavhengighet påvirker nivået av regnskapsmanipulasjon hos børsnoterte selskaper

Abstract

Det siste århundre har vi vært vitne til en serie av regnskapsskandaler på tvers av USA og Europa. Store regnskapsskandaler som Enron i USA, Pharmalat i Italia og Finance Credit i Norge har vist at de økonomiske konsekvensene kan bli meget store og dramatiske. Slike hendelser har ført til tap av milliarder av kroner iform av sparepenger, pensjoner, skatteinntekter, jobber og menneskeliv. Et fellestrekk ved alle disse skandalene var forekomsten av regnskapsmanipulasjon kjent under det engelske og akademiske begrepet «earnings management». Siden dette er et problem som angår investeringsmiljøet, regulatorer og allmennheten, har det bidratt til et økt behov for å kunne forstå selskapsspesifikk informasjon som kan fungere som indikatorer eller såkalte «røde flagg» overfor regnskapsbrukeren (Healy & Wahlen, 1999). Uavhengigheten til den eksterne revisor spiller også en viktig brikke i puslespillet ettersom den eksterne revisjonen fungerer som en intern kontrollmekanisme og forhindrer ledelsen i å praktisere earnings management (Dechow, Sloan & Sweeney, 1996). Det ga utgangspunkt i følgende problemstilling: I hvilken grad vil selskapsspesifikke indikatorer (gjeldsgrad, selskapsstørrelse og selskapsvekst) og ekstern revisors uavhengighet (honorarer og ansiennitet) påvirke nivået av regnskapsmanipulasjon hos børsnoterte selskaper? For å vurdere earnings management studeres et utvalg av 89 selskaper notert på Oslo Børs i perioden 2010 til 2015. Denne studien studerer earnings management ved å benytte den absolutte størrelsen av skjønnsmessige periodiseringer estimert ved hjelp av den modifiserte Jones-modellen utviklet av Dechow et al. (1995), men med bruk av modifiseringen (ROA) til Kothari et al. (2005). Skjønnsmessige periodiseringer er et mål (proxy) for earnings management ettersom dette er periodiseringer av uvanlig karakter som ledelsen på en diskré måte kan bruke for å manipulere inntekter og andre sentrale poster. De er subjektive og mer utsatt for antakelser ved tolkning av regnskapsstandarder (Dechow, 1994). De viktigste funnene i denne oppgaven er at større selskaper og selskaper med høy gjeldsgrad (over 50 %) har en lav sannsynlighet for å drive med earnings management. Derimot fant studien at det foreligger en økt risiko for earnings management hos hurtigvoksende selskaper (salgsvekst over 9 %). Høye honorarer utenfor revisjonen har også en påvirkning og kan øke sannsynligheten for klientens bruk av earnings management.