Hvor og hvordan vil eldre bo? : Casestudie av Hovedgårdstunet og Bystranda park

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke boligpreferansene til en selektert gruppe eldre mennesker som har valgt å flytte til leilighetskomplekser som tilbyr ”noe ekstra”. Målet er å gjøre et dypdykk i flytteårsak, hva som var viktig for dem ved valg av nytt bosted og hva som er viktig for dem i dag. Dette er en svært aktuell problemstilling og temaet er allmennyttig i lys av pågående debatt vedrørende utfordringer knyttet til den såkalte eldrebølgen. Studiens teoretiske forankring er hedonistisk pristeori hvor man i denne forbindelse ser på servicetjenester, fellesaktiviteter og en bemannet lobby som boligattributter. Tilfang av økonomisk teori som tar for seg flytteårsaker og flytting blant eldre mennesker synes å være begrenset. Forskningsområdet har likevel fått økt interesse på grunn av de demografiske endringene som finner sted i en rekke land. Oppgaven bygger derfor også på studier gjennomført i Danmark og Sverige som omhandler flytting blant den eldre delen av befolkningen. Oppgaven kombinerer både kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført dybdeintervjuer med beboere og vertskap ved begge leilighetskompleksene i case studiet. Totalt ble det gjennomført 10 intervjuer, hvorav 8 var med beboere. Intervjuobjektene ble funnet ved hjelp av vertskapet. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse begge stedene. Studien viser at det ved valg av nytt bosted er boligtype (leilighet) og nærhet til fasiliteter slik som bl.a. butikker og cafeer som var viktigst. Fellesaktiviteter og bemannet lobby var viktig i langt mindre grad. Dette var noe overraskende da man antok at beboerne hadde valgt disse stedene på bakgrunn av dette konseptet som de også betaler noe ekstra for. Det ble også sett på samvariasjon med hensyn på hvor viktig faktorer slik som vertskap, fellesaktiviteter og nærhet til butikker var ved valg av nytt bosted kontra viktigheten av disse faktorene i dag. Det ble også benyttet en logistisk regresjons modell for å se nærmere på hvilke variabler som påvirket hvor ofte beboerne benyttet seg av servicetjenestene. Denne viste at kun alder har en statistisk signifikant effekt på hyppigheten av bruk av servicetjenester. Dybdeintervjuene med beboerne belyste flere forhold som kan være vanskelig å tallfeste og teste statistisk. På mange 4 måter bidro dermed intervjuene til en rikere forståelse av både opplevd bosituasjon og hvilket forhold enkelte av beboerne har til vertskapet og tilbudet ved leilighetskompleksene. Felles for intervjuobjektene ved begge stedene var en stor takknemlighet for vertskapet og rollen denne personen har i beboernes hverdag.