Utnyttelse av energimerkeordningen for økt lønnsomhet ved boligsalg

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt om det er mulig å utnytte energimerking av norske boliger for å skape økt lønnsomhet. Det ble i 2010 innført krav om energimerking for alle boliger som skulle selges eller leies ut. Hensikten var at ordningen skulle være med å redusere dagens klimautslipp. Energimerkeordningen har bokstavkarakterer fra «A» til «G» hvor «A» er det beste og «G» er det dårligste. Jeg har i denne oppgaven også tatt med passivhus. Dette er hus som tilfredsstiller kravene til en av karakterene «A-B». Problemstillingen for denne oppgaven er: Er det mulig å utnytte energimerkingen av norske boliger til å skape økt lønnsomhet? Problemstillingen er belyst gjennom kvalitative forskningsintervjuer med ulike aktører i markedet. Jeg har intervjuet meglere, utbyggere og en tidligere ansatt i et konsulentfirma. Jeg har også sendt rundt en del spørsmål pr. e-post til mange ulike meglere i de store eiendomsmeglerselskapene i byene fra Stavanger til Oslo. Utover dette har jeg også dratt nytte av tilsvarende undersøkelser fra andre europeiske land som har innført tilsvarende ordninger. Undersøkelsesmetoden er valgt fordi det ikke fantes informasjon om energimerkingen på eiendomsverdi.no og de færreste Finn-annonsene hadde energimerkingen med i annonsen. Jeg valgte derfor å gå til aktørene som kjenner markedene best for å skaffe informasjonen til å gjøre et selvstendig forskningsarbeid. Det som har kommet frem i undersøkelsene er at kundene ikke vektlegger energimerkingen når de skal anskaffe bolig. Det er gjennomgående lite kunnskap om ordningen blant boligkjøpere. Undersøkelsene viste videre at utbyggere av passivhus ikke kan ta seg mer betalt, selv om byggekostnadene ved passivhus er høyere enn ved ordinære boliger. Det er ingen av eiendomsmeglerne som sitter med noe erfaring som skulle tilsi at prisen på boligene endres med ulik energimerking. Oppsummeringen fra meglerne er at det det er andre attributter som bestemmer prisen på boligen og beliggenhet er den absolutt viktigste. Konklusjonen i oppgaven er at det ikke er mulig å utnytte energimerkingen av norske boliger til å skape økt lønnsomhet