«Vi lever i et kristent land som ikke skal være kristent lenger» : en kvalitativ studie av religion- og livssynslæreres synspunkter på å undervise i KRLE-faget i mangfoldige elevgrupper

Abstract

Prosjektets bakgrunn: Hvordan den norske skolen imøtekommer og tilrettelegger for et stadig økende elevmangfold er et uttalt satsningsområde i norsk utdanningspolitikk. Religion- og livssynsfaget har vært særlig omdiskutert i tilknytning til debatten om en flerkulturell skole. Til tross for at det flerkulturelle perspektivet er forsøkt ivaretatt i KRLE-fagets læreplan er det lite fokus på hvordan dette kan ivaretas i undervisningen, og dette blir dermed opp til den enkelte lærer. Studien har derfor belyst hvordan religion- og livssynslærere selv opplever å undervise i KRLE-faget i mangfoldige elevgrupper. Hensikt og problemstilling: Hensikten med denne studien er å belyse religion- og livssynslæreres synspunkter på å undervise i KRLE- faget i mangfoldige elevgrupper. Målet er å få innblikk i religion- og livssynslæreres tanker og refleksjoner om mangfold som en ressurs og utfordring i KRLE-faget, og KRLE-faget som en møteplass for elever med ulik bakgrunn. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke synspunkter har religion- og livssynslærere i ungdomsskolen på å undervise i KRLE-faget i mangfoldige elevgrupper? Utvalg og metode: Studien tar utgangspunkt i kvalitative forskningsintervjuer med fire religion- og livssynslærere som underviser i KRLE-faget i ungdomsskolen. Elevmassen ved de aktuelle skolene varierer fra elever med hovedsakelig etnisk norsk bakgrunn til nærmere femti prosent elever med minoritetsbakgrunn. Det empiriske materialet er analysert ved bruk av en systematisk, temasentrert analyse. Resultater: Resultatene av undersøkelsen viser at religion- og livssynslærerne har flere ulike synspunkter på å undervise i KRLE- faget i mangfoldige elevgrupper, og at lærerne reflekterer over lærerens rolle i undervisningen. Funnene i undersøkelsen viser i korte trekk at lærerne opplever elevmangfold som en ressurs i KRLE- undervisningen, og at de ser på møtet mellom elevene i undervisningen som en viktig læringsarena. Konklusjon: Analysen og diskusjonen av studiens resultater viser at KRLE-faget langt på vei har lykkes med å være et fag som samler alle elever, uavhengig av bakgrunn. Funnene viser at KRLE-faget har et stort potensiale til å forberede elevene på utfordringene i et komplekst og mangfoldig samfunn, men at fagets læreplan per i dag ikke tilrettelegger for dette i tilstrekkelig grad.