Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBehzadzadeh, Sara
dc.contributor.authorEppeland, Sandra Sait
dc.date.accessioned2016-11-03T09:57:44Z
dc.date.available2016-11-03T09:57:44Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2419270
dc.descriptionMasteroppgave økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2016nb_NO
dc.description.abstractI 2012 la regjeringen fram et lovforslag til et nytt krav om at store foretak skal rapportere om hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar. Regjeringen ønsket med dette at et lovfestet rapporteringskrav ville bidra til økt åpenhet og at det skal motivere flere foretak til å integrere og tenke samfunnsansvar i virksomheten. Fra og med regnskapsåret 2013 ble regnskapsloven § 3-3c innført, og store foretak har vært pliktige til å gi en årlig rapportering om deres ikke-finansielle resultater. Rapporteringen er knyttet til begrepet samfunnsansvar, og omfatter i følge loven opplysninger ved hensyn til fire områder: menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. I denne oppgaven undersøker vi hvordan ti foretak har rapportert om samfunnsansvar gjennom tre regnskapsår, og om rapporteringsplikten har ført til at foretakene har økt kvaliteten på sine samfunnsansvarsrapporter. Basert på loven og vår tolkning, blir samfunnsansvarsrapportene evaluert ut i fra fem kriterier: policy, relevans, mål og indikatorer, interessentdialog, og åpenhet. Kriteriene er definert ut i fra loven og vår oppfatning av hva som bør være en del av samfunnsansvarsrapporten. Samfunnsansvarsrapportene er også analysert ut i fra andre dimensjoner, som størrelsen på samfunnsansvarsrapporten i form av antall sider, hvor man kan finne den og om foretaket også viser støttet til andre initiativer eller standarder knyttet til samfunnsansvar. Disse dimensjonene skal gi analysen mer dybde og helhet. Siden loven gir rom for tolkning, kan både vi og foretakene ha ulike oppfatninger av hva som bør være en del av innholdet i samfunnsansvarsrapporten. Metoden for å løse problemstillingen tok utgangspunkt i en kvalitativ dokumentundersøkelse. Den kvalitative studien viste et todelt resultat. Hos foretakene som rapporterte i 2012, før kravet ble innført, har ikke rapporteringen endret seg vesentlig. Det er kun to av ti foretak som har en betydelig forbedring. Det har vært en positiv endring blant de foretakene som startet rapporteringen først i 2013, da de ikke rapporterte før dette. Likevel tilfredsstiller ikke disse foretakene ved alle kriteriene, og det vil være mulig å forbedre seg.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agdernb_NO
dc.subjectBE501nb_NO
dc.titleRapportering av samfunnsansvar : har innføringen av regnskapsloven § 3-3 c ført til økt kvalitet på samfunnsansvarsrapporteringen?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Law: 340::Public law: 343nb_NO
dc.source.pagenumber100 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel