Strategisk byggherregrep i kommunale byggeprosjekter : eksempler fra Sandefjord og Tønsberg kommune

Abstract

I denne oppgaven ønsker jeg å se på strategiske byggherregrep i kommunale byggeprosjekter. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i to kommuner, Sandefjord og Tønsberg. Jeg har undersøkt elleve byggeprosjekter hvor det har vært nybygg, ombygg og rehabilitering av helsebygg, fritidsbygg, undervisningsbygg og kontorbygg. Ut i fra de dataene jeg har samlet inn, kan det trekkes ut konklusjoner på hvilke byggherregrep som tas, og hvilke som ikke tas. Hensikten med oppgaven er å se på hvilke grep som blir tatt, hvordan det blir gjort og dermed se om det finnes noen trender. Grunnen til at jeg valgte å undersøke kommunale byggeprosjekter er fordi offentlige byggherrer kjøper flere tjenester i byggeprosjekter enn det private gjør, samtidig så har de offentlige byggherrer regler de må forholde seg til. Private har større frihet. Strategiske byggherregrep blir begrenset til valg av gjennomføringsmodell. Gjennomføringsmodell er de overordnende prinsipp for organisering av prosjektet. Gjennomføringsmodell inneholder elementer som, kontraheringsstrategi herunder, målprioritering, prosedyrevalg, kvalifikasjonskriterier, tildelingsprinsipp/kriterier. Valg av entrepriseform, valg av organisering og valg av vederlagsform er også elementer i gjennomføringsmodellen. Endelig problemstilling ble : Strategiske byggherregrep i kommunale byggeprosjekter. Eksempler fra Sandefjord og Tønsberg kommune. Teorien som er brukt i oppgaven er generell prosjektteori, byggeprosjektets livssyklus, roller/begreper i byggeprosjekter, suksessfaktorer og suksesskriterier, usikkerhet, risiko og muligheter, samt teori om gjennomføringsmodeller. Jeg har brukt kvalitativ metode, hvor jeg har utført intervju med respondentene. Resultatene kan ikke generaliseres, ettersom utvalget er for lite til å være gjeldende for alle kommunale byggeprosjekter, men det kan være en indikasjon på hvordan det blir gjort. Jeg konkluderer med at det finnes trendindikasjoner for valg av gjennomføringsmodell, hvor det er åpen anbudskonkurranse som er brukt oftest. Kvalifikasjonskriterier er økonomisk soliditet, tekniske og faglige kvalifikasjoner, samt erfaring fra lignende prosjekter mest brukt. Tildelingsprinsipp er det lavespris metoden som brukes. Totalentreprise er klart mest brukt. IV Delt entrepriseform brukes i komplekse prosjekter. Nedbrytningsstruktur var ikke veldig kjent for respondentene og kan dermed anses som ikke så viktig, for de byggherregrepene som blir tatt. Dette tyder på at byggherren involveres lite i styringen av prosjektet. Standardkontrakter brukes, med fastpriser i totalentrepriser og enhetspriser ved delte entrepriser. Det er tydelige tegn til trender og kommunene har innarbeidet en standard metode for de fleste prosessene. Dermed unngår de helst å prøve nye og ukjente metoder. Min konklusjon er ikke endelig ettersom utvalget av respondenter ikke er representativt. Oppgaven kan bare indikere til strategiske byggherregrep i kommunale byggeprosjekter.