Cannabis og rehabilitering : avhengighet, sosial identitet og attribusjon

Abstract

Hensikt og mål med denne studien er å kartlegge faktorer som kan gjøre seg gjeldende i rehabiliteringsprosessen, og hvor målet er å avslutte rusatferd i forhold til cannabis. For å legge til rette for en best mulig rehabiliteringsprosess kan det være vesentlig å imøtekomme de ulike utfordringer og behov som gjør seg gjeldende hos den enkelte som utøver rusatferd. Med utgangspunkt i aktuell forskning innen rehabiliteringsfeltet er fenomenene avhengighet, sosial identitet og attribusjon utvalgt som aktuelle rammefaktorer for videre analyse. Studien er gjennomført med utgangspunkt i kvalitativ metode, og hvor fem deltakere som har vært-, skal- eller er i et individuelt hasjavvenningsprogram er intervjuet. For et par av deltakerne har avhengighet vært knyttet opp mot manglende kontroll over egen atferd, mens det for andre har omhandlet motivasjonskonflikt. Dette støttes ved både studien til Skog (2003) og Miller; Gold & Pottash (1989), og som har to ulike tilnærminger til fenomenet avhengighet. Når det gjelder rammefaktoren sosial identitet så har det også her fremkommet ulike perspektiver, og som også i likhet med avhengighet på ulike måter støtter opp om det utvalgte teorigrunnlaget. For eksempel så har den sosiale identiteten og selvkategoriseringen som er knyttet opp mot tilhørighet inn mot rusmiljøet vært en viktig- og til dels et positiv element ved utøvelsen av rusatferden hos deltakerne ( Tajfel & Billig, 1973; Turner, Tajfel & Brown, 1979; Turner, 1985; Smith & Mackie, 1995 m.fl.). Disse elementer gjør seg også gjeldende inn mot rehabiliteringen, men skifter da til å omhandle etablering av ny sosial identitet inn mot rusfrie nettverk og relasjoner, eller ved gjenopptagelse av nettverkene den enkelte hadde før rusatferden startet (Buckingham, Frings & Albery, 2013). Gjenopptagelse av konvensjonelle roller som for eksempel student, arbeidstaker og familiemedlemskap har også vært viktige elementer for deltakerne i rehabiliteringsprosessen. Disse elementer støttes også ved de teoretiske tilnærmingene som for eksempel hos Dingle, Cruwys & Frings (2015); Buckingham et.al.,2013 med flere. Til sist så har også bevissthet og refleksjoner omkring attribusjoner når det gjelder både starten-, vedvarelsen- og avslutningen på rusatferden gitt ulike funn som støttes ved ulike tilnærminger og perspektiver (Kelley, 1973; Weiner, 2010; Martinko & Thomson, 2010, m.fl). De ulike perspektiver som er fremkommet i denne studien kan være aktuelle i utformingen av et rehabiliteringsinnhold som i størst mulig grad er tilpasset aktuelle utfordringer og behov