| dc.description.abstract | Det primære pedagogiske mandat, hovedansvaret for barnas oppdragelse, ligger hos foreldrene (Evenshaug & Hallen, 1997). Samtidig skal barnehagen i samarbeid med hjemmet «fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (barnehageloven, 2006, § 1). Denne kvalitative studien belyser hvordan hjem og barnehage i foreldresamtalen kommuniserer angående oppdragelse. Det empiriske materialet består av åtte foreldresamtaler og etterfølgende intervjuer med foreldre. Med utgangspunkt i Habermas’ (1984) teori om kommunikativ handling, fortolker jeg pedagogers og foreldres bruk av strategisk og kommunikativ handling. Videre drøfter jeg hvilke implikasjoner den kommunikative praksisen kan medføre for foreldresamtalen og det delte oppdragermandat.
I foreldresamtaler benytter både pedagog og foreldre vekselvis strategisk og kommunikativ handling, med noe ulik vekting i de forskjellige samtalene. De skjulte strategiske handlingene fremstår i hovedsak som ubevisste, det vil si at manipuleringen ikke gjøres med overlegg. Flere foreldre etterspør dessuten strategisk handling fra pedagogens side. Dette tyder på at enkelte foretrekker at pedagogen inntar ekspertrollen også i tilknytning til barneoppdragelse. Skjult strategisk handling kan også forstås som en form for omsorg, når denne handlingstypen benyttes for å skåne foreldrene (Tveit, 2009). Samtidig kan strategisk handling fremstå som hensiktsmessig dersom partene har tidsknapphet, ønsker effektivitet og opplevde «resultater».
Kommunikativ handling benyttes også, der pedagog og foreldre gjensidig kommer frem til en felles forståelse av det drøftede temaet. Distinksjonen mellom svak og sterk kommunikativ handling innebærer at kommunikativ handling kan forekomme også når pedagog og foreldre i utgangspunktet ikke er enige i premissene for forståelsen, men sammen oppnår konsensus. Kommunikativ handling tolkes i denne studien som foretrukken ved samarbeid mellom pedagog og foreldre i foreldresamtalen. Kommunikativ handling kan bidra til at foreldre anses som kompente og likeverdige deltakere i samtalen, og medføre en åpenhet mellom partene. Strategisk handling innebærer derimot en form for målrettet påvirkning, og makt- og asymmetriaspektet blir relevant. Bruk av strategisk handling synes å støtte opp et perspektiv der pedagogen anses som «ekspert», også innen barneoppdragelse. De ulike kommunikasjonstypene medfører dermed ulike implikasjoner for forståelsen av ansvars- og rollefordeling mellom hjem og barnehage ved det delte oppdragermandat.
Oppgaven argumenterer for at kommunikativ handling bør bli stående som ideal, men at strategisk handling tidvis også kan ha en hensikt. Utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere kan bidra til å økt refleksjon rundt den kommunikative praksisen i barnehagens
4
foreldresamtaler. Slik kan en fremme bevisstgjøring rundt barnehagens og pedagogens rolle og ansvar i samarbeidet rundt det delte oppdragermandat, realisert i foreldresamtalen.
Stikkord
Barnehage - Foreldresamtale - Delt oppdragermandat - Strategisk og kommunikativ handling | nb_NO |
