Jeg trodde vi skulle rocke! : om rammebetingelser i den norske musikkbransjen

Abstract

Grunnen til at jeg har valgt å kalle oppgaven min «jeg trodde vi skulle rocke» er fordi dette sitatet er hentet fra en utøver som til en viss grad følte musikkbransjen, ansvar og alvoret i det å drive med musikk var blitt for stort. Uttrykket ble etter en stund et fast sitat når en følte at fokuset endret seg fra det å faktisk spille og komponere musikk. I mitt daglige virke har jeg utøvere innom kontoret for rådgivning både når det kommer til kunnskap om bransjen, men også for å kunne tenke strategisk rundt egen karriere. Dette er også hovedgrunnen til at jeg valgte å studere mitt eget fagfelt i min masteroppgave. Jeg er interessert i å kunne belyse utøvernes situasjon og å kunne se på den norske musikkbransjen gjennom en forskers briller. Min problemstilling er som følger: 1. hva er hovedutfordringene når det kommer til rammebetingelser i norsk musikkbransje? 2. hvordan kan en skape bedre rammebetingelser for utøvere og musikkbransje? I oppgaven har jeg brukt teoretiske perspektiver fra bl.a Boleman og Deal (2014) og intervjuer med informanter fra utøversiden i musikkbransjen for å kunne gi et bilde av disse utfordringene. Samtidig har jeg satt de inn i en bransjesammenheng og gitt et historisk blikk på en musikkbransje i endring. Intervjuer og de teoretiske perspektivene viser at en har utfordringer med fleksibilitet, kunnskap, maktfordeling og inkludering. Mine funne viser også at en ikke i like stor grad klarer å mynddiggjøre utøverne og at det er en mangel på kunnskap både om og i bransjen. For å kunne bedre rammebetingelsene er derfor kunnskap og mynddiggjøring nøkkelen. Dette vil sikre den norske musikkbransjen en god utvikling og vi vil kunne skape gode og langvarige karrierer for utøverne. Side !