Bruk av konsulentar i kommunale helse og omsorgstenester, er det styrt av behov eller mote?

Abstract

I denne masteroppgåva har eg tatt for meg spørsmålet om bruk av konsulentar i kommunale helse og omsorgstenester er styrt av behov eller mote. For å belyse problemstillinga har eg tatt utgangspunkt fylgjande tre toretiske perspektiv:  Det instrumentelle perspektivet  Det nyinstitusjonelle perspektivet  Myteperspektivet Eg har valt kvalitativ metode for innsamlinga av data og hadde til saman ni informantar fordelt på tre kommunar. Som utgangspunkt for intervjuguide hadde eg fylgjande fem hypotesar:  Kommunane har stor tillit til konsulentbransjen  Kommunane er lite kritiske i si rolle som bestillerar  Kommunane nyttar i liten grad eigen translasjonskompetanse  Konsulentbransjen tek i liten grad omsyn til lokale rammevilkår  Konsulentbransjen påverkar organisasjonsendring innan kommunale helse- og omsorgstenester Dette gav eit samansett og innhaldsrikt materiale som peikar på ulike årsakssamanhengar for bruk av konsulent, både behov og mote. Behov som årsak til bruk av konsulent var tydlegast der årsaka var relatert til klart definerte utfordringar som til dømes kommunen sin økonomiske situasjon eller mangel på kompetanse knytt til definerte oppgåver. Medan moteperspektivet kom tydlegast fram der det var informantane opplevde at bruka av konsulent gav legitimitet i forhold til val av løysingar og gjennomføring av desse. Fleire av informantane meinte at kommunane kunne løyst oppgåvene sjølve, utan bruk av konsulent, dersom dei hadde fått tilført ressursar, primært i form av tid, men også i form av kompetanseheving til eigne tilsette. Er dette eit rett bilde av verkelegheita? Sett ut i frå eit forvaltningsperspektiv, er det viktig at forskingsfeltet tek tak i dette spørsmålet og bidreg med kunnskap slik at det offentleg sektor kan forvalte ressursane til det beste for innbyggjarane.