dc.contributor.author | Klungland, Monica | |
dc.date.accessioned | 2016-09-29T13:33:35Z | |
dc.date.available | 2016-09-29T13:33:35Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2411986 | |
dc.description | Masteroppgave kunstfag- Universitetet i Agder, 2016 | nb_NO |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om det didaktiske potensialet i kunst- og
håndverksundervisning i skolen. Innholdet i skolens kunst- og håndverksfag er for tiden
under debatt. Det foreligger et forslag fra departementet om å skille kunst og håndverk fra
hverandre. Kunstdimensjonen og håndverkstradisjonen kan på mange måter ses på som
hverandres motsetninger. Å lære seg å beherske et håndverk handler om å tilegne seg
bestemte måter å gjøre ting på. Det handler om å ta til seg kunnskap og ferdigheter, som er
knyttet til tradisjoner og systemer. Kunstens mål er å sprenge seg ut av bestemte måter, å
flytte grenser og å utfordre tradisjoner. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at arbeid
med materialer og utførelse av håndverk i et fellesskap, kan bære i seg et potensiale som
flytter det inn på kunstens område.
For å få dette frem satte jeg i gang et veveprosjekt med elever på 3. og 4.trinn på en
skole i Kristiansand. Vi skulle veve oss en hytte i en treklynge på skolens uteområde. Jeg var
selv i lærerrollen, og samlet mine data gjennom deltakende observasjon, film- og lydopptak,
fotografier, elevenes tegninger og tekster og i samtaler med elevene. Jeg fant ut at den
motstanden elevene opplevde i utførelsen av håndverket og i møte med hverandre, og
flertydigheten i uterommet og i materialene, utgjorde premisser for mulige
subjektiveringshendelser. Jeg forstår da subjektivering som hendelser som utfordrer
bestemte tenke- og handlemåter. Elevenes håndtering av motstand og flertydighet utfordret
min foreskrevne måten å veve på. Dette førte til en endring, en ny måte å veve på, som var
inspirert av elevenes lek med materialer og av samtidskunst. Jeg fant altså ut at elevenes
deltakelse i prosjektet handlet ikke bare om veving. Alt de gjorde, gjorde de som deltakende.
Det var i forstyrrelsene det didaktiske potensialet kom til syne.
At potensialet ligger i forstyrrelsene stiller store krav til læreren. Langt fra alle
forstyrrelser bør få utfolde seg. Læreren må ha evne til å bedømme hvilke som kan ha verdi.
Dette krever lærere som både er dyktige klasseledere, og har god fagkompetanse. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Universitetet i Agder ; University of Agder | nb_NO |
dc.subject | kunsthåndverk | nb_NO |
dc.subject | didaktikk | nb_NO |
dc.subject.classification | KF500 | |
dc.title | Fra nøster til baller : en studie av elevers møte med håndverk og materialer i et felles, utendørs veveprosjekt. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Humanities: 000::History of art: 120::Arts and crafts, handicraft: 123 | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | VIII, 109 s. | nb_NO |