Fra nøster til baller : en studie av elevers møte med håndverk og materialer i et felles, utendørs veveprosjekt.

Abstract

Denne masteroppgaven handler om det didaktiske potensialet i kunst- og håndverksundervisning i skolen. Innholdet i skolens kunst- og håndverksfag er for tiden under debatt. Det foreligger et forslag fra departementet om å skille kunst og håndverk fra hverandre. Kunstdimensjonen og håndverkstradisjonen kan på mange måter ses på som hverandres motsetninger. Å lære seg å beherske et håndverk handler om å tilegne seg bestemte måter å gjøre ting på. Det handler om å ta til seg kunnskap og ferdigheter, som er knyttet til tradisjoner og systemer. Kunstens mål er å sprenge seg ut av bestemte måter, å flytte grenser og å utfordre tradisjoner. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at arbeid med materialer og utførelse av håndverk i et fellesskap, kan bære i seg et potensiale som flytter det inn på kunstens område. For å få dette frem satte jeg i gang et veveprosjekt med elever på 3. og 4.trinn på en skole i Kristiansand. Vi skulle veve oss en hytte i en treklynge på skolens uteområde. Jeg var selv i lærerrollen, og samlet mine data gjennom deltakende observasjon, film- og lydopptak, fotografier, elevenes tegninger og tekster og i samtaler med elevene. Jeg fant ut at den motstanden elevene opplevde i utførelsen av håndverket og i møte med hverandre, og flertydigheten i uterommet og i materialene, utgjorde premisser for mulige subjektiveringshendelser. Jeg forstår da subjektivering som hendelser som utfordrer bestemte tenke- og handlemåter. Elevenes håndtering av motstand og flertydighet utfordret min foreskrevne måten å veve på. Dette førte til en endring, en ny måte å veve på, som var inspirert av elevenes lek med materialer og av samtidskunst. Jeg fant altså ut at elevenes deltakelse i prosjektet handlet ikke bare om veving. Alt de gjorde, gjorde de som deltakende. Det var i forstyrrelsene det didaktiske potensialet kom til syne. At potensialet ligger i forstyrrelsene stiller store krav til læreren. Langt fra alle forstyrrelser bør få utfolde seg. Læreren må ha evne til å bedømme hvilke som kan ha verdi. Dette krever lærere som både er dyktige klasseledere, og har god fagkompetanse.