Usikrede lån og frarådingsplikten En undersøkelse av kredittyters anvendelse av og erfaring med frarådingsplikten i forbindelse med utstedelse av gjeld uten pantesikkerhet

Abstract

Hovedformålet med denne utredningen er å undersøke hvorvidt frarådingsplikten overholdes ved utstedelse av usikret gjeld, og om hensikten med bestemmelsen oppnås ved behandling av slike lånesøknader. Dette gjøres ved å sammenligne ulike banker og finansieringsselskapers praksis for kredittvurdering og bruk av fraråding. Datainnsamlingen er foretatt i to omganger. En internettundersøkelse med seks respondenter, samt dybdeintervjuer i åtte foretak. I undersøkelsene ble det stilt spørsmål vedrørende rådgivningsprosessen, låntakers informasjonsplikt, kredittvurderingsprosessen og fraråding. Utredningen er delt i fem deler. I den første delen introduseres tema og utredningens avgrensning fastslås. Del to presenterer teori og litteratur som er relevant for undersøkelsen, herunder finansiell utvikling, lovverket rundt fraråding, rådgivningsprosessen, faktorer hos kunden og långiver, tiltak for bedre kredittvurdering og andre undersøkelser av relevant karakter. Denne presentasjonen har til hensikt å forklare hvilke forhold som kan utløse fraråding. I den tredje delen presenteres den anvendte metoden. Her forklares bakgrunnen for valg av kvalitativ metode, utvalg, datainnsamling og analyse. Del fire omfatter selve analysen av den innsamlede dataen, og her får man innblikk i hva respondentene faktisk svarte i de to undersøkelsene. Den femte, og siste delen oppsummerer funnene, før det fattes konklusjoner basert på teori, metode og analyse av funn. I tillegg fremmes det forslag til videre forskning. Det avdekkes at frarådingsplikten ikke benyttes i noen nevneverdig grad i forbindelse med innvilgning av usikrede lån. Det observeres noe forskjell mellom banker og finansieringsselskaper når det kommer til behandling av usikrede lånesøknader, både hva gjelder informasjonsinnhenting og hvilke vurderingskriterier som benyttes. Avslutningsvis drøftes oppfyllelsen av bestemmelsens hensikt, om forbrukeren vernes i tilstrekkelig grad.