Risikofordeling i OPS Risikofordelingen mellom offentlig- og privat aktør i et Offentlig Privat Samarbeid

Abstract

Teamet for denne oppgaven er risikofordelingen mellom den offentlige- og private aktør i et Offentlig Privat Samarbeid prosjekt. Risikofordeling som resulterer i en risikooverføring mellom disse to aktørene står sentralt i et slikt samarbeid, der risikofordelingen er en avgjørende faktor for prosjektets suksess. Offentlig Privat Samarbeid blir ofte sett på som om den private part tar størstedelen av risikoen som prosjektet innehar, noe som også er tilfellet. Derimot er bildet mer nyansert når man tar et dypere blikk inn i konkrete prosjekters fordeling, der egenarten av prosjektene støtter ulike fordelingsmekanismer. Oppgaven vil belyse hvor forskjellige risikotyper befinner seg i et OPS prosjekt sitt livsløp, dette for å gi en indikasjon på om OPS prosjekter sin risiko opptrer i samme faser som risikostyring har fokus på ved et tradisjonelt prosjekt. Fordelingen av risikotyper er tatt opp, og gir et bilde av hvordan risikofordelingen er i praksis, samt en tildeling av eierskap til risikotypen. Videre er OPS sin risikofordeling sett opp mot tradisjonelle prosjekter, der dette gir et bilde av forskjeller, samt om risikoforskjellene i praksis er de eksisterende litteratur legger til grunn. Den teoretiske delen av oppgaven omfatter generell teori om både tradisjonelle prosjekter og OPS prosjekter. Risiko vil være et framtredende tema, der risikoanalyse, risikofordeling, og risikotyper vil bli satt i fokus. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av kvalitativ metode. Datamaterialet er samlet inn fra et ikke representativt utvalg, gjennom individuelle intervjuer. Arbeidet har resultert i en indikasjon på at risikotyper i OPS i stor grad har sammenheng med prosjektstyringens fokus i prosjektfasene. Visse unntak er kommet fram, der noen har risikotyper strekker seg over flere faser, samt at andre har en annen plassering med begrunnelse i OPS som gjennomføringsmodell. Risikofordelingen viser videre at vårt utvalg har tilnærmet identisk lik eierskapsstruktur til risiko for henholdsvis, offentlig og privat side. Prinsippet om at den som best kan håndtere risikoen skal ha eierskapet står sterkt i både teori og praksis. Enkelte differanser fra dette prinsippet er tilstede når risikotypene brytes ned i elementer, men hovedeierskapet ser ut til å følge dette prinsippet i stor grad. Forskjeller ved risikofordelingen i OPS fra tradisjonelle prosjekter viser at risikofordelingen i stor 3 grad følger litteratur som allerede foreligger, med visse unntak, som begrunnes i prosjektenes egenart. Noe som bekrefter det at forskjellene i OPS prosjekter gjør definisjoner og standarder vanskelig. I midlertidig bør det påpekes at undersøkelsens resultat er begrenset, og kan ikke generaliseres til å gjelde alle OPS prosjekter. Men resultatet kan indikere at strukturen av hovedeierskap i risikotyper ved OPS er overførbar til andre OPS prosjekter i mange tilfeller.