| dc.description.abstract | Oppgavens problemområde er kvalitet i barnehagen. Problemstillingen som oppgaven søker å besvare er som følger: Hvilken betydning kan tid ha for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Pedagogens betydning i forhold til kvalitet i barnehagen fremkommer tydelig i styringsverk som blant annet NOU 2012:1 Til barnets beste (2012) og i Rammeplan for barnehagens mål og innhold (2011). Hvordan denne betydningen fremkommer i praksis blir derfor noe som søkes svar på gjennom denne forskningsoppgaven. Begrepet ekte tid er sentralt i oppgaven. Det er hentet fra den pragmatiske didaktikeren Dewey (1998) og er betydningsfullt fordi det omhandler en tid som er av høyere kvalitet og som skiller seg fra den temporale tiden. Hensikten med oppgaven er å belyse og undersøke tid som et kriterium på kvalitet. Undersøkelsen har en fenomenologisk forankring. Fokuset er lagt på å fange opp forskjellige opplevelser av tid som kan knyttes til kvalitet i barnehagen. Undersøkelsen bygger på fem kvalitative intervjuer foretatt i fire forskjellige barnehager i Kristiansand i tidsrommet januar-februar 2014. Utformingen av intervjuene baserer seg på teori og empiri omkring temaene tid og kvalitet. De dypereliggende betydningene tid kan ha, løftes derfor frem gjennom det teoretiske grunnlaget (blant annet Rousseau, Dewey, Lévinas og Biesta) og styrer utarbeidelsen av intervjuguiden som ligger til grunn for intervjuene. Fokuset ligger på å løfte frem mulighetene som ligger i praksisfeltet. Oppgavens antatte nytteverdi ligger her. Utøvelsen av kvalitet skjer i øyeblikkene og er knyttet opp til en tilstedeværelse. Det er i relasjonene som kvaliteten utøves. De empiriske funnene viser til at det å være til stede i øyeblikkene er noe som kan bli vanskelig å få til dersom man har for mange arbeidsoppgaver eller lar andre momenter virke forstyrrende inn. Mye tyder imidlertid på at det å være i den ekte tiden, som Dewey omtaler den, er noe som barnehagelærerne har mulighet til å legge til rette for innenfor den tiden de har. Å observere barna synes grunnleggende for om barnehagelærerne deltar i eller lar barna være i den ekte tiden. Observasjon og refleksjon i seg selv kan se ut til å være lettere om man selv klarer å være til stede i øyeblikkene som utspiller seg her og nå. Det fremkommer at mangel på tid genererer stress som i sin tur virker inn på om man fanger opp og responderer på barnas behov. Videre fremkommer det av de empiriske funn, at det å være i denne ekte tiden også gir muligheter; som at man bedre kan observere og reflektere og på den måten kan være mer observante på barnas utvikling og behov, og slik legge bedre til rette for medvirkning. Det fremkommer også av funnene i undersøkelsen at å tenke at du har tid, kommer med erfaring. | nb_NO |
