Tverrfaglig samarbeid i NAV : en kvalitativ studie av muligheter og utfordringer ved det tverrfaglige samarbeidet ved NAV Kristiansand

Abstract

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av det tverrfaglige samarbeidet i NAV, og studien tar utgangspunkt i ni kvalitative intervju med ansatte i oppfølgingsavdelingen ved NAV Kristiansand. Fokuset i intervjuene har vært å belyse ulike sider ved den tverrfaglige samarbeidsprosessen som kan være med å påvirke nytteaspektet ved det å samarbeide. Videre forsøker oppgaven å synligjøre hvordan de samarbeidende partene anser hverandres arbeidsmetoder og faglige kompetanse. I den anledning forsøker oppgaven å få frem hva de ansatte i oppfølgingsavdelingen legger i begrepet helhetlig oppfølging av brukere, og videre vektlegges hvordan det tverrfaglige samarbeidet kan muliggjøre eller utfordre det å yte et helhetlig tjenestetilbud til barn og unge. Undersøkelsene viser at det tverrfaglige samarbeidet i stor grad blir ansett som en viktig arena hvor de ansatte kan nyttiggjøre seg av de andres erfaring og kunnskap, og samarbeide om tiltak i forhold til ”felles” brukere. Unntaket er ansatte som arbeider innenfor fagområdet økonomisk saksbehandling, og som finner samarbeidet mindre nyttig. Tendenser i datamaterialet peker på at det eksisterer fordommer mot hverandres faglighet og når det gjelder kvaliteten på arbeidet som ytes i forhold til brukere. Nye ansatte inn i organisasjonen NAV er med å utviske forskjellene og bidrar til en mer felles forståelse av hva som kvalitativt anses som godt oppfølgingsarbeid. Et viktig bidrag til en felles faglig plattform, synes å være de barneansvarliges arbeid i forhold til å implementere et helhetlig fokus på barn og unge i møte med den voksne brukeren. Analysen viser blandt annet at en organisasjonsmessig inndeling i ulike fagområder, og en inndeling av statlige og kommunale arbeidsoppgaver hindrer at de ansatte fullt ut kan nyttiggjøre seg av hverandres kompetanse. Videre kan det tyde på at denne inndelingen fungerer som en bremsekloss for utvikling av en mer felles arbeidskultur, og med det en utvikling av felles arbeidsmetoder for oppfølging av brukere.