Hva er de bakenforliggende årsakene til høye ledighetsrater i Spania i perioden 2008-2014?

Abstract

Etter at Spania ble medlem av eurosonen i 1999 opplevde landet et tiår med høy økonomisk vekst basert på lave renter, med en tilhørende økning i forbruk og investeringer. En boligboble, som innebar rask ekspansjon i bygg- og anleggssektoren, medførte sterk sysselsettingsvekst. Veksten var finansiert av en unik kredittekspansjon som førte til en gjeldstynget privat sektor. Perioden preget av velstandsøkning i Spania ga imidlertid opphav til grunnleggende ubalanser, som gjorde landet spesielt sårbart for den internasjonale finanskrisen. I 2009 gikk Spania inn i en resesjon med påfølgende høye ledighetsrater, som steg betraktelig frem til 2013. Selv om vi i dag ser en nedadgående trend, står fremdeles 26,3% av den spanske arbeidsstyrken uten arbeid. I denne utredningen er fokuset rettet mot de bakenforliggende årsakene til eskaleringen av den spanske ledighetsraten mellom 2008 og frem til i dag. For å belyse hvorvidt medlemskap i eurosonen har vært en medvirkende årsak til Spanias ledighet, har vi benyttet historiske opplysninger om EU og eurosonen samt teorien om optimale valutaområder. Vi har sett hvordan bortfall av en spansk suveren pengepolitikk som redskap for å bekjempe virkningene av asymmetriske sjokk – i kombinasjon med rigiditeter i arbeidsmarked – har resultert i at Spania ikke har klart å bekjempe arbeidsledigheten på en god måte. Videre har vi avdekket at det spanske arbeidsmarkedet lider av strukturelle svakheter. Teoretisk er dette funnet forankret i teorier om arbeidsledighet og konjunkturer. Analysen av de strukturelle manglene i arbeidsmarkedet viser at Spania er preget av den høyeste volatiliteten i sysselsetting og arbeidsledighet sammenlignet med resten av eurosonen. Arbeidsledigheten har en høy negativ korrelasjon med variasjoner i BNP, noe som blant annet bunner i hyppig bruk av midlertidige kontrakter, en konjunkturfølsom næringsstruktur, lav arbeidskraftmobilitet, sentraliserte lønnsforhandlinger og rigide lønninger og priser. Ungdom under 25 år har blitt spesielt hardt rammet, med en ledighetsrate på hele 53,6%. Denne raten har jevnt over ligget høyere enn det europeiske gjennomsnittet det siste tiåret. Analysen viser imidlertid at det ikke er ungdomsledigheten som er problemet i Spania, men snarere den høye generelle strukturelle arbeidsledigheten landet har stått, og fortsatt står, overfor. Dette er drevet fram av de ovennevnte strukturelle svakhetene i det spanske arbeidsmarkedet, noe som påvirker mennesker i alle aldre – ikke bare de unge.