| dc.description.abstract | Masterutredningen har som formål å utforske hvilke faktorer som påvirker produsentens praktisering av planlagt foreldelse og valg av produktlevetid. Utredelsen undersøker i hovedsak varige goder. Den overordnende problemstillingen er: "Hvilke faktorer forsterker og hvilke faktorer motvirker planlagt foreldelse?"
Problemstillingen er delt opp i fire delproblemstillinger som er ansett å være blant de viktigste påvirkningsfaktorene. Delproblemstillingene (betegnet som DP) er analysert fra et nøytralt ståsted og det tas ikke moralsk standpunkt i forhold til praksisen. Dette er også reflektert i litteraturkildene som er anvendt.
I første kapittel utforskes den historiske konteksten og røttene til begrepet planlagt foreldelse. Det er særlig fokus på den amerikanske automobilindustrien i første halvdel av 1900- tallet da det er stor konsensus om at praksisen startet her. Industrielt design i andre halvdel av 1900- tallet diskuteres også, samt opprinnelsen til begrepet.
Kapittel 2 starter med en utredelse av oppgavens begrepsdefinisjoner. Videre undersøkes de ulike typene innen planlagt foreldelse. Fokuset er rettet mot tre hovedtyper; funksjonsforeldelse, teknologisk foreldelse og psykologisk foreldelse.
I kapittel 3 fremlegges problemstillingen og tilhørende delproblemstillinger. Det antas at praktisering av planlagt foreldelse implisitt er relaterer seg til produsentens valg av produktlevetid.
Kapittel 4 forsøker å gi et nyansert bilde av relevante aspekter ved dagens økonomiske situasjon. Det ses blant annet på hvordan konkurransesituasjon, kontinuerlig produktinnovasjon, teknologiske livssykluser og økende press fra miljøbevegelsen kan påvirke planlagt foreldelse. Ikke minst ses det på dagsaktuelle politiske initativ som kan påvirke praksisen, mer spesifikt forslag fremsatt av EESC om totalforbud innen EU mot praksisen.
I kapittel 5 beskrives den metodiske tilnærmingen i oppgaven. Begrunnelse for valg av kvalitativ og eksplorativt design gis, samt tilnærmingen til case- analysene og litteraturstudiene som er benyttet.
I kapittel 6 analyseres de fire delproblemstillingene som separate analyseenheter. For hver delproblemstilling fremsettes et sett med proposisjoner basert på analysen. Påvirkningen markedsstruktur har på planlagt foreldelse (DP1) er i hovedsak analytisk utledet. Monopolistens og oligopolistens maksimeringsproblem betinget av produktlevetid er utledet med bakgrunn i Bulows (1985) analyser. Planlagt foreldelse under kartellvirksomhet og konspirering er i hovedsak utledet basert på analysen til Sasaki & Strausz (2008). Utledningen gir grunnlag for å hevde at markedsstruktur kan påvirke praksisen. Analysen gir grunnlag for å hevde at det i mange tilfeller kan være fordelsaktig for monopolisten å utøve planlagt foreldelse. Under oligopoli og kartell kan det også være hensiktsmessig for produsenten å utøve praksisen, men da med flere begrensninger. I analysen av påvirkninger teknologi kan ha på planlagt foreldelse (DP2) er i hovedsak incentiv- problemet drøftet. Hovedpoenget er at lengre produktlevetid kan senke incentivet innovatører har for å drive produktutvikling, FoU- investeringer og ikke minst innovasjon. Om hvorvidt miljøhensyn motvirker planlagt foreldelse (DP3) er i hovedsak analysert ved bruk av forskning på avfallsproblematikk og forbrukeratferd. Bærekraft gjennom lengre produktlevetid drøftes også. Avslutningsvis i DP3 ses det på politiske tiltak i EU og Norge som kan være en trussel mot praksisen. Analysen gir grunnlag for å hevde at miljøhensyn kan motvirke planlagt foreldelse. Virkningen forbrukerhensyn kan ha på planlagt foreldelse og produktlevetid (DP4) omhandler i stor grad garanti- og reklamasjonsordninger. Det hevdes at slike ordninger kan påvirke produktlevetid.
I kapittel 7 benyttes to case- analyser. Første case analyserer Apple Inc. for å teste proposisjonene fremsatt i de respektive delproblemstillingene. Caset analyseres fra et nøytralt ståsted. Om hvorvidt anklagelser om praktisering av planlagt foreldelse hos Apple Inc. kan retterdiggjøres diskuteres mot endringer i forutsetninger for teknologiske marked. Andre case analyserer Vitsoe, som hevdes å være en produsent som ikke praktiserer planlagt foreldelse. Vitsoe- caset analyseres med utgangspunkt i DP3. Avslutningsvis sammenliknes casene. | nb_NO |
