Spillerutgifter i Premier League : sammenhengen mellom Premier League-klubbers spillerutgifter og sportslige prestasjon

Abstract

Jeg har i denne oppgaven studert sammenhengen mellom Premier League-klubbers spillerutgifter (lønnskostnader og spillerkjøp) og sportslige prestasjon. Premier League-klubber har de seneste årene fått mye oppmerksomhet grunnet deres høye spillerutgifter. Normalt får klubber størst oppmerksomhet på bakgrunn av deres spillerkjøp, jeg er derimot av den oppfatning at klubbenes lønnskostnad har større sammenheng med deres sportslige prestasjon. Analysene mine viser at overgangssum ikke har signifikant effekt på sportslig prestasjon når lønnskostnaden er kjent. Analysene viser også at den relative lønnskostnaden har større effekt på sportslig prestasjon enn den absolutte lønnskostnaden. Oppgaven diskuterer også om man kan betrakte fotballklubber som profittmaksimerende på linje med bedrifter i næringslivet. Premier League-klubber blir vurdert til å ha et perspektiv som er mer rettet mot nyttemaksimering enn profittmaksimering. I perioden 2000/01 – 2013/14 har Premier League sportslig blitt dominert av fem klubber, (Arsenal, Chelsea, Liverpool, Manchester City og Manchester United). I tillegg til at disse klubbene har skilt seg ut ved å være best sportslig, har de også hatt høyere spillerutgifter relativt til poeng enn resten av klubbene i Premier League. Jeg har undersøkt om det gjelder andre sammenhenger mellom spillerutgifter og sportslig prestasjon for denne gruppen enn for resten av klubbene i Premier League. Noe som kunne antydet at det denne gruppen er mer rettet mot nyttemaksimering enn de andre klubbene i Premier League. Undersøkelsene mine antyder ikke at de er det. Første del av oppgaven presenterer historien til Premier League, samt beskriver dens sportslige - og økonomiske utvikling. Videre presenterer jeg teorier som er relevant for drøftelsen av klubbenes organisasjonsmål. Ut fra organisatoriske mål drøfter jeg klubbenes mengdetilpasning til kjøp av spillerkvalitet. Deretter presenterer jeg forskningsmetode og de statistiske målingene som har blitt gjort. Videre drøfter jeg de statistiske resultatene i henhold til relevant teori, før jeg til slutt konkluderer.