| dc.description.abstract | Hovedformålet med oppgaven var å finne ut hvordan vesentlighetsgrensene fastsettes i teori og praksis. Den teoretiske delen er hovedsakelig blitt belyst gjennom del to i oppgaven. Her har jeg tatt utgangspunkt i hva som er regulert gjennom ISA-ene, samt relevant faglitteratur og relevante artikler. På dette område har det vært lite forskning i Norge, og jeg ønsket derfor å finne ut mer om hvordan vesentlighetskonseptet brukes i praksis hos revisjonsselskapene. Dette har jeg undersøkt ved å intervjue seks revisorer fra ulike selskaper. Jeg valgte å intervjue revisorer fra henholdsvis store og små selskaper for å se på om det var noen forskjeller i hvordan de benyttet vesentlighetskonseptet. I den første delen av oppgaven har jeg valgt å ta med litt bakgrunn for revisjonen og begreper knyttet til dette, samt historisk utvikling og noe tidligere forskning. Problemstillingen min er delt i to, og omhandler både teori og praksis. Teoridelen er gjennomgått i del to i oppgaven. I forbindelse med presentasjonen av teorien, falt det naturlig å dele inn i revisjonsfaser, slik som revisjonen også deles inn. Først belyses planleggingsfasen for deretter å beskrivegjennomføringen, samt avslutningen av revisjonen. Videre har jeg i del tre gjort rede for den kvalitative forskningsmetoden som oppgaven bygger på. Presentasjon av funn og analyse av disse er beskrevet i del fire. Her er det hovedsakelig den delen av problemstillingen som omhandler revisjonen i praksis som har størst vekt, og jeg presenterer resultatene fra intervjuene med de seks revisorene. Avslutningsvis har jeg oppsummert funnene og trukket konklusjoner, samt kommet med forslag til videre forskning. Da vesentlighet er sterkt påvirket av revisors profesjonelle skjønn, er det noe varierende svar jeg har fått hos de ulike revisorene. Jeg har også funnet enkelte forskjeller i hvordan vesentlighet fastsettes og benyttes i planleggingen og gjennomføringen. Eksempelvis er det forskjeller i hvordan arbeidsvesentlighetsgrensene brukes i praksis, både i forbindelse med planleggingen, og gjennomføringen av kontrollene. I tillegg er det ulik grad av nytte de forskjellige revisorene mener de har av dem. På enkelte områder i avslutningsfasen er det store ulikheter, da for eksempel konkrete begreper som er brukt i ISA-ene ikke var kjent blant revisorene. I tillegg er det forskjeller når det gjelder hvilken vesentlighetsgrense som benyttes ved konklusjonen. Det viktigste ved fastsettelsen av vesentlighet er at brukernes interesser settes i fokus, da hele definisjonen dreier seg om dette. Mitt inntrykk er at alle jeg har snakket med anser dette somviktig, setter seg godt inn i hvem brukerne er, hvilke selskap som revideres og hva selskapet sledelse er opptatt av. | nb_NO |
