| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan eiendomsskatten samsvarer medboligprisene. For å studere dette, ble det samlet inn relevant informasjon om boliger som blesolgt i Grimstad kommune i perioden mars 2011 – mars 2014. Datamaterialet er hentet fraEiendomsverdi, skattelisten for Grimstad kommune 2014 og Eiendomspulsen (finn.no).Oppgaven starter med en generell beskrivelse av Grimstad og eiendommene i kommunen.Videre redegjøres det for relevant informasjon om eiendomsbeskatning i Norge, hvor detavsluttes med spesifikk informasjon om eiendomsskatten i Grimstad.Teorikapittelet tar for seg litteratur som vurderer forekomsten av eiendomsskatt. Ved studietav eiendomsskatt er det tre ulike teoretiske retninger: det tradisjonelle synet, det nye synet ogbrukeravgiftssynet. Videre følger en kort beskrivelse av den hedonistiske prisfunksjonen.Kapittelet avsluttes med formulering av hypoteser omkring enkelte attributter som kan habetydning for boligprisene og eiendomsskatten.For å gjennomføre analysen ble det samlet inn ca. 1300 observasjoner av solgte boliger iGrimstad kommune i perioden mars 2011 – mars 2014. Etter datarensing bestod utvalget av910 observasjoner som har dannet grunnlag for hypotesetestingen. Attributter som antas å habetydning for boligprisene og eiendomsskatten er boligareal, tomteareal, alder, boligtype,eierform, lokalisering og salgstidspunkt. En detaljer presentasjon av alle variablene som erinkludert i analysen presenteres i kapittel 4.Det gis en kort beskrivelse av både enkel og multippel regresjonsanalyse, etterfulgt avdobbeltlogaritmisk og semi-logaritmisk regresjonsanalyse. En grundig økonometriskregresjonsanalyse gjennomføres for tre forskjellige modeller: modell for boligprisene, modellfor eiendomsskatten og modell for faktisk versus korrekt eiendomsskatt. Den semilogaritmiskeregresjonsmetoden viser seg å være den metoden som beskriver datamaterialetbest for samtlige modeller, og blir således brukt i videre analyse. Kontrollhypotesene testes ogdet konkluderes med at samtlige av attributtene opptrådde som forventet. Etter en nærmereanalyse av modellen for faktisk versus korrekt eiendomsskatt, konkluderes det med ateiendomsskatten ikke samsvarer med boligprisene. | nb_NO |
