" Han æ´kje veldig fin syns æ, men han duge jo" : en studie av variasjon og endring i listadialekten

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg listadialekten som studieobjekt. Målet med studien er å finne ut hvilke endringer som har skjedd i listadialekten de siste årene, samt å finne forklaringer på hvorfor noen unge listalendinger i stor grad har bevart den tradisjonelle listadialekten, mens andre har ”fornyet” den i mye sterkere grad. Problemstillingene jeg forsøker å besvare i denne avhandlingen er: - Hvordan snakker ungdom på Lista i dag? Hvor godt holder den tradisjonelle dialekten seg? - Hvilke endringer er det eventuelt som skjer i listadialekten? Og i hvilken retning utvikler den seg? - Hva er grunnen til at noen holder mer på den tradisjonelle dialekten enn andre? I tillegg ønsket jeg å finne ut hvor mye såkalte ”listaengelske” ord er i bruk blant ungdom på Lista i dag. For å finne svar på problemstillingene, benyttet jeg meg av kvantitative og kvalitative metoder. Jeg samlet inn data ved hjelp av et avkrysningsskjema, en såkalt bildeundersøkelse, kvalitative intervju og nettverksregistrering. I undersøkelsen deltok i alt tjue ungdommer i alderen seksten til atten år. Seks av disse ungdommene ble valgt ut til å gjennomføre bildeundersøkelsen, kvalitative intervju og nettverksregistrering. Resultatene jeg kom fram til var at språkbruken blant unge mennesker på Lista er variert. I de fleste av de tolv språklige variabelkategoriene, vekslet informantene mellom å bruke tradisjonelle og yngre varianter. I noen kategorier var det imidlertid tydelig at de tradisjonelle variantene var på vei ut av dialekten ved at svært få informanter foretrakk disse. Dette viser at listadialekten er i endring. Disse endringene kan være uttrykk for både språklig regionalisering og standardisering. Det at noen informanter har en mer tradisjonell dialekt enn andre, kan ha sammenheng med hvilke sosiale felt og hvilke sosiale nettverk de er en del av. I tillegg kan det ha sammenheng med i hvilken grad de ønsker å identifisere seg med hjemstedet. Til slutt kan også såkalte underordnede språksamfunn påvirke medlemmene til å ha et tradisjonelt listamål.