" Han æ´kje veldig fin syns æ, men han duge jo" : en studie av variasjon og endring i listadialekten
Abstract
Denne avhandlingen tar for seg listadialekten som studieobjekt. Målet med studien er å finne
ut hvilke endringer som har skjedd i listadialekten de siste årene, samt å finne forklaringer på
hvorfor noen unge listalendinger i stor grad har bevart den tradisjonelle listadialekten, mens
andre har ”fornyet” den i mye sterkere grad. Problemstillingene jeg forsøker å besvare i denne
avhandlingen er:
- Hvordan snakker ungdom på Lista i dag? Hvor godt holder den tradisjonelle dialekten seg?
- Hvilke endringer er det eventuelt som skjer i listadialekten? Og i hvilken retning utvikler den seg?
- Hva er grunnen til at noen holder mer på den tradisjonelle dialekten enn andre?
I tillegg ønsket jeg å finne ut hvor mye såkalte ”listaengelske” ord er i bruk blant ungdom på
Lista i dag.
For å finne svar på problemstillingene, benyttet jeg meg av kvantitative og kvalitative
metoder. Jeg samlet inn data ved hjelp av et avkrysningsskjema, en såkalt bildeundersøkelse,
kvalitative intervju og nettverksregistrering. I undersøkelsen deltok i alt tjue ungdommer i
alderen seksten til atten år. Seks av disse ungdommene ble valgt ut til å gjennomføre
bildeundersøkelsen, kvalitative intervju og nettverksregistrering.
Resultatene jeg kom fram til var at språkbruken blant unge mennesker på Lista er variert. I de
fleste av de tolv språklige variabelkategoriene, vekslet informantene mellom å bruke
tradisjonelle og yngre varianter. I noen kategorier var det imidlertid tydelig at de tradisjonelle
variantene var på vei ut av dialekten ved at svært få informanter foretrakk disse. Dette viser at
listadialekten er i endring. Disse endringene kan være uttrykk for både språklig
regionalisering og standardisering.
Det at noen informanter har en mer tradisjonell dialekt enn andre, kan ha sammenheng med
hvilke sosiale felt og hvilke sosiale nettverk de er en del av. I tillegg kan det ha sammenheng
med i hvilken grad de ønsker å identifisere seg med hjemstedet. Til slutt kan også såkalte
underordnede språksamfunn påvirke medlemmene til å ha et tradisjonelt listamål.
Description
Masteroppgave i nordisk språk og litteratur- Universitetet i Agder 2009