Kriminallitteraturen og det fremmede : en uhyggelig lesning av Kim Småges Solefall

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å studere kriminallitteratur i et fremmed og uhyggelig perspektiv. Jeg ville finne ut om man finner fremmede og uhyggelige elementer i kriminallitteraturen, og hvilke konsekvenser det eventuelt ville få, for kriminallitteraturen som sjanger, og for leseren. I de første kapitlene har jeg prøvd å plassere kriminallitteraturen i en kontekst, det uhyggelige. Senere vil jeg benytte meg av disse teorier i en nærlesing av Solefall. Femte kapittel er en presentasjon av forfatter Kim Småge, og kapittel seks er introduksjon til primærverket i denne oppgaven, romanen Solefall. Sjuende kapittel er en uhyggelig nærlesning av Solefall. Her prøver jeg å vise at det uhyggelige kan anvendes i lesning av kriminallitteratur. Jeg prøver å vise hvordan det fremmede og det uhyggelige kan ha svært stor betydning for kriminalromaner. I kapittel 8 diskuterer jeg om det er grunnlag for å hevde at kriminallitteraturen kan være preget av fremmede og uhyggelige elementer. I nest siste kapittel ser jeg på hva teoretikere har sagt om kriminallitteraturen, og om noe av dette på noen måte kan settes i sammenheng med temaet i denne oppgaven. Avslutningsvis vil jeg trekke linjer gjennom oppgaven, sammenfatte prosjektet, og konkludere med hva jeg tolker som resultat av dette prosjektet.