| dc.description.abstract | Studieobjektet mitt har vært feministen Grethe Nestors debutroman Kryp. Jeg satte meg fore å undersøke romanens kjønnsideologi og mannsfigurasjoner, med en velbegrunna mistanke om at sistnevnte baserer seg på myter og stereotypier om det mannlige. Avhandlingens argument er at Nestor er ute i et ideologisk ærend, og at det viser seg i romanens estetiske uttrykk så vel som i konkret tematikk og motivvalg. Det subversive og potensielt kvinneemansipatoriske ligger vel så mye i (postfeministiske) lån fra maskulint koda uttrykksformer - pornografi og en litterær tradisjon forbundet med mannlig kjønnsfundamentalisme - samt en delvis ironisk relasjon til chick lit-sjangeren, som i eksplisitte refleksjoner omkring kjønnsideologiske forhold. I min lesing av romanen tolkes de stereotypiske mannsfigurasjonene som politisk motiverte fiksjoner som samsvarer med nokså ekstreme stemmer i den feministiske diskursen, i særskilthet med Valerie Solanas' karakteristikker av menn som "ei biologisk ulykke", som "vandrende dildoer" osv. Spesielt graverende finner jeg den konstante insisteringa på maskulinitetens sammenheng med aggresjon og seksualisert vold. Gjennom å vise at romanens mannsfigurasjoner er grunnleggende sjablongprega og basert på determinisme (testikler = aggresjon, vold, misogyni, undertrykking osv.), har avhandlinga også basert seg på en polemikk mot et paradoks som avsløres gjennom en lesing av forfatterens feministsakprosa: I Nestors Feministhåndboka etterlyses nemlig mer sammensatte og virkelighetsnære medierte representasjoner av kvinnekjønnet, samtidig som forfatteren målbærer et syn på kjønn som kulturelle og sosiale konstruksjoner, og kjønnsforskjeller som marginale. Dette står ikke bare i kontrast til de flate mannskarakteristikkene i romanen, men også til tekstens påstand om kjønnas grunnleggende ulikhet og inkongruens, en kjønnsideologi som postulerer at relasjonen mellom mann og kvinne har form av bitter krig på liv og død. | en |
