Det billedlige i Christina Hesselholdts Trilogien

Abstract

Formålet med oppgaven var å studere ulike sceniske bilder i Christina Hesselholdts Marlon- Trilogi, som er en veldig visuell tekst. Jeg ville se på litterære bilder med fokus på metafor og metonymi, og på fotografiets betydning i romanen, fordi krysningsfeltet mellom kunst og litteratur interesserer meg. Siden jeg ønsket å ta utgangspunkt i kroppsperspektivet, valgte jeg det som en egen analysedel i besvarelsen. Tematisk sett befinner de ulike kroppene i teksten seg på grensen mellom liv og død, hvor mange tekstbilder trekker mot jorden i en nedadgående bevegelse, mens andre bilder igjen står i parallelt forhold til hverandre. Disse samme bevegelsene går igjen i tekstens struktur som består av to ulike dimensjoner i romanen som peker i to ulike retninger: den vertikale linje peker mot metaforens meningsutvidning og er typisk for diktet, mens den horisontale linje peker mot metonymiens handling og sammenheng, samtidig som den peker fremover. Dette er et typisk trekk ved punktromanen iflg. Kittang. Siden Christina Hesselholdts Trilogien har trekk som kan minne om så vel punktroman som minimalistisk litteratur, har jeg valgt å fokusere på de to ulike retoriske tropene metafor og metonymi. Siden tap, ensomhet og død er sentrale tema i romanen, har jeg valgt å ta utgangspunkt i melankoli. Jeg ville finne ut om den stramme, leksikalske, kjølige og objektive språket til Hesselholdt innehar den sublime rystelsen som er sentral i modernismen. Videre ville jeg finne ut om romanen innehar en melankolsk litterær stil? Noe jeg hadde tenkt å finne ut av via melankoliteorier og ved å analysere den desillusjonerte hovedfiguren Marlon, ved å se på hans forhold til tingene og menneskene rundt seg. Metodevalget for analysen skulle være nærlesning. Jeg har valgt å dele oppgaven inn i fire kapitler som består av to hovedkapitler med analyse. I den første delen ser jeg på fotografiets betydning i Hesselholdts Trilogi (kap. 2), mens jeg i den andre hoveddelen, som er den største i omfang, ser på kroppen som tegn (kap. 3). Formålet var å se om de to ulike bildeinndelingene (litterære bilder og fotografi) ville utfylle hverandre, stå i kontrast til hverandre eller fordoble hverandre. Ellers har jeg valgt å utdype bokens hovedbilde: mannen med sekk, som i min besvarelse fungerer som en nnledning. I kap. 1, presenterer jeg problemformulering med beskrivelse, teorivalg og definisjoner, og jeg gir en liten forfatterintroduksjon. Når det gjelder Melankoli-tematikken i analysen min, har jeg hovedsakelig valgt Julia Kristevas teorier rundt emnet (Fasans makt (1992) og Svart sol (1994)). Ut over dette har jeg brukt Kjersti Bales bok Om melankoli (1997) og Daniel Birnbaums og Anders Olssons Den andre födan (1992). Kap. 4 inneholder oppgavens konklusjon, deretter følger litteraturliste og oppgaven avsluttes herved etter endt sammendrag.