| dc.description.abstract | I innledningen sier jeg en del om hvordan fokuset i Europa, og også i Norge, har blitt rettet mot
alkoholskader, og da også skader som påføres barn før fødselen. Antallet barn som opplever dette
anslås å være ganske høyt, men forskning som gjelder kartlegging av dette antallet har ikke vært
gjort i noen stor grad, heller ikke i Norge. Videre bygger jeg på Ann Streissguth og hennes
erfaring og utforming av hva som kjennetegner diagnosene føtalt alkohol syndrom (FAS) og
føtale alkohol effekter (FAE). I teorien har jeg valgt et sosialkonstruksjonistisk perspektiv, og
viktig her er Howard Beckers stemplingsteori. Jeg har også valg å la Urie Bronfenbrenners
økologiske modell påvirke hvordan oppgaven er inndelt og utformet. Ulike
normalitetsbestemmelser sier også noe om hvordan vi ser på avvik, og jeg knytter dette til
diagnosene FAS og FAE. Elizabeth Armstrong har et sosiologisk syn på diagnosen FAS, og hun
mener at selv om noen svært få faktisk har denne diagnosen, så brukes den som et middel for å
forklare sosiale forskjeller, og som et virkemiddel for å skape samfunnsendringer i bruk av
alkohol. Armstrong mener også at en diagnose kan brukes for å stemple et individ. Jeg tar en
oppsummering av hva diagnosen betyr for mikrosystemet og makrosystemet, før jeg formulerer
min problemstilling. I metodedelen begrunner jeg mitt valg av datainnsamlingsmetode
(spørreskjema) og målgruppe/informanter. Videre kommer jeg inn på analyse av kvantitative og
kvalitative data og forskerens rolle, samt reliabilitet og validitet. I responsdelen følger en oversikt
over de svarene jeg mottok, og de er gjengitt enten grafisk, med direkte sitat, eller i
prosentandeler, eller i en kombinasjon av flere. I analysedelen sees hver del av problemstillingen
i sammenheng med de aktuelle svarene på spørsmålene fra spørreskjemaet, og svarene deles også
opp i forhold til de ulike tjenestene HABU, BUP og PPT. Det forekom også noen interessante
demografiske data som jeg kommer litt inn på. Til slutt foretar jeg en kort oppsummering, og
kommer med noen få konklusjoner, før jeg kommer inn på de begrensningene jeg i ettertid ser
undersøkelsen hadde, før jeg nevner forskningsområder hvor jeg mener vi trenger mer kunnskap. | en |
