| dc.description.abstract | Samfunnets syn på ungdommer som har en tilknytning til barnevernsinstitusjoner har de siste årene fått en negativ vinkling. Samtidig har medieomtalene om den samme gruppen ungdommer fått begreper som barnevernsbarn og barnevernsbanden til å sirkulere blant mennesker i samfunnet. Denne studien tar sikte på å avdekke hva dette gjør med de ungdommene som tilhører denne sårbare gruppen, men som ikke blir omtalte i mediene. Valgt metode for denne studien er kvalitative intervjuer. Vi har intervjuet både ungdommer og ansatte ved fire av Bufetats institusjoner. Selv om vi har to grupper informanter, er det intervjuene med ungdommene som er de mest sentrale for vår studie. Intervjuene med de ansatte blir ikke like sentrale fordi det er ungdommenes opplevelse av identitet vi retter fokus mot. Likevel ser vi at de ansatte på mange måter bekrefter ungdommens svar i våre intervjuer. På denne måten får vi datamateriale både fra de ungdommene denne studien gjelder, samt fra de ansatte som jobber så tett opp mot disse ungdommene. Datamaterialet har så blitt bearbeidet i en fenomenologisk analyse, der koding, kategorisering og meningsfortetting har vært sentrale elementer. Datamaterialet fra intervjuene har vi så drøftet opp mot vår problemstilling i lys av relevant teori. Her har vi lagt stor vekt på teoretikere som Mead, Giddens, Goffman og Waldahl, samt flere teoretikere innenfor temaene vi har tatt opp i denne studien. Symbolsk interaksjonisme og andre sosiologiske tilnærminger til identitetsbegreper, sosial identitetsteori, teorier om stigmatisering og teorier om mediepåvirkning har alle vært svært relevante for vår studie. Gjennom kvalitative intervjuer med både ungdommer og ansatte, ser vi at både medieomtalene og mennesker i samfunnet påvirker ungdommene. Denne påvirkningen fører til endringer i deres atferd, samt at deres identitet blir usikker. I tillegg ser vi at enkelte mister sin identitet, når koblingen til barnevernet blir for sterkt vektlagt. Man kan på mange måter si at det skjer en depersonalisering der ungdommenes ”Jeg” blir til ”Vi”. Vårt håp er at denne studien kan være et bidrag til at både barnevernet som system, de ansatte i de ulike institusjonene, mennesker generelt og ikke minst Norsk Presseforbund blir oppmerksomme på hvilken effekt denne påvirkningen har, samt at vi alle blir mer bevisste på hva våre ord og handlinger gjør med en slik sårbar gruppe som disse ungdommene er. Videre har vi et ønske om at elementer i denne studien kan være til inspirasjon for andre, og at det i denne studien kan ligge grunnlag for videre forskning. | no_NO |
