| dc.description.abstract | I dagens skole er det mange elever som strever med atferdsvansker og AD/HD problematikk.
Lærerens jobb består blant annet av å hjelpe disse elevene på en best mulig måte. Nyere
forskning antyder at jenter er en undervurdert gruppe i forhold til atferdsvansker. Dette kan
skyldes flere forhold. En av de gruppene som det har vist seg at ikke får den hjelpen de
trenger i skolen, er jenter med innagerende atferd og jenter med AD/HD uten hyperaktivitet.
Flere forskere etterlyser undersøkelser som kan bidra til å belyse om dagens lærere er i stand
til å oppdage jenter med innagerende atferdsvansker og AD/HD uten hyperaktivitet. En av
grunnene til at det rettes mindre oppmerksomhet mot disse barna, kan være at den
innagerende atferden er mye mindre forstyrrende for medelever og lærere, enn det den
utagerende atferden er. En annen årsak kan ha sammenheng med at lærerne oppfatter
utagerende og innagerende atferd på forskjellig måte. For å undersøke om lærerne oppfattet
disse to atferdsformene på forskjellige måte, valgte jeg å gjennomføre en kvantitativ
spørreundersøkelse blant ungdomsskolelærere i et regionalt utvalg. Det ble utarbeidet et felles
spørreskjema, og til det ble det utarbeidet to caser. I den ene casen ble det beskrevet en jente
(Eva) med utagerende atferd og symptomer på AD/HD med hyperaktivitet. I den andre casen
ble det beskrevet en jente (Siv) med innagerende atferd og symptomer på AD/HD uten
hyperaktivitet. Utvalget ble delt inn i to grupper. Og hver gruppe fikk spørsmål knyttet til en
av casene. Dette ble gjort for å kunne sammenligne funnene fra gruppene opp i mot
hverandre.
Følgende problemstilling ble utarbeidet.
1. Er det forskjell på lærerens oppfatninger av ulike tegn på innagerende og utagerende
atferd blant jenter ?
2. Hvordan oppfatter lærere ulike tegn på innagerende og utagerende atferd blant jenter?
For å få klarhet i hva som er normal atferd og hvilken atferd man kan betegne som
atferdsvanske, så jeg det hensiktsmessig å fordype meg i hva forskning sier om atferdsvansker
blant jenter. Siden barn med AD/HD mange tider utvikler en eller annen form for
atferdsvansker, og AD/HD er et ekspanderende problem, valgte jeg å se nærmere på hva
forskning sier om hva som er typisk for jenter med AD/HD.
Ettersom oppgaven min er rettet mot lærere og elever, og deres felles arena er skolen, valgte
jeg å se nærmere på skolens, lærerens og elevens rolle som en teoretisk ramme for prosjektet.
Få å få en dypere forståelse av hvorfor jenter utvikler atferdsvansker, valgte jeg å se nærmere
på ulike måter å forstå atferdsproblemer, gjennom en flerteoretisk tilnærming. Jeg valgte å
belyse ulike forhold ved atferdsvansker og AD/HD gjennom a) individperspektivet b)
aktørperspektivet og c) systemperspektivet. Disse perspektivene vektlegger forståelsesmåter
ved risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer forskjellig og sammen gir de muligheten for en
bredere og dypere forståelse av problematikken.
I denne undersøkelsen viste det seg at det var mer sannsynlig at lærene koblet lav motivasjon
og arbeidsvilje til casen om jenta med utagerende atferd, enn den med innagerende atferd. De
var også mer negative til den utagerende atferden i forhold til hvordan den påvirket andre.
Lærerne tok både den innagerende og den utagerende atferden på alvor, når de fikk spørsmål
om atferden var alvorlig og om jentene trengte ekstra hjelp. Imidlertid var lærerne mer villige
til å bruke begrepene ”atferdsvansker” og ”AD/HD” for å beskrive atferden i casen om jenta
med utagerende atferd enn casen med innagerende atferd.
For at lærere skal være i stand til å oppfatte ulike tegn på innagerende atferdsvansker og
AD/HD uten hyperaktivitet, må de ha kunnskap om hvilke tegn og signaler de skal være
observante ovenfor. Det er behov for forskning på hvordan ulike typer problemer blant jenter i
skolen oppfattes av lærerne og hvordan disse ulike oppfatningene kan påvirke tilbudet barna
får. Denne undersøkelsen er et skritt i den retningen. | no_NO |
