Lærernes vurdering - et spørsmål om identitet eller rasjonelt anliggende?

Abstract

Lærernes vurdering – et spørsmål om identitet eller rasjonelt anliggende? er en kvalitativ studie av tre lærere om deres erfaring med vurdering av egen praksis. Jeg forstår lærernes vurdering av egen praksis som en vurdering som læring, en vurdering som er helt integrert i læringsprosessen. Vitenskapsteoretisk plasserer jeg meg innen konstruktivistisk tradisjon. Den teoretiske rammen for oppgaven har et sosiokulturelt perspektiv, og jeg tar utgangspunkt i Wengers (2008) teori om praksisfellesskaper. Hans teori forstår vurdering i sammenheng med fellesskap, praksis, identitet og mening. Jeg benytter meg også av Dahler-Larsen (2009) og Well`s læringssirkel. Lærerne ble intervjuet, og deres erfaringer og tanker i forhold til vurdering av egen praksis blir fremhevet og analysert. Det er særlig 5 problemstillinger som er belyst empirisk i undersøkelsen: 1. Hvilke språklige verktøy har lærere om vurdering? 2. Hvilke praksiser vektlegger lærerne? 3. Hvordan forhandler lærere mening gjennom sin vurdering? 4. Hvordan konstruerer læreren sin identitetsforståelse gjennom vurdering? 5. Formes informasjon til kunnskap gjennom lærernes vurdering? I forhold til disse problemstillingene viste analysen flere problematiske områder. For det første er det vanskelig for lærere å finne en vurderingskultur og en god vurderingspraksis fordi de opplever å være så bundet til eksterne krav. For det andre viser analysen at det å bli verdsatt av foreldre og kolleger er mer avgjørende for lærernes vurdering enn lærernes egne profesjonelle oppfatninger av hva som er god praksis. Et annet problematisk område som kom frem av analysen, er at lærere gjennom sin vurderingspraksis ikke lager kunnskap fordi de ikke forhandler meninger. De unngår å forhandle meninger fordi de ikke ønsker å bli kritisert. Analysen viser at læreres vurdering av egen praksis er et sammensatt fenomen. I det ene øyeblikket er fellesskapet viktig for lærerne, i neste øyeblikk bryter de avtaler med hverandre og signaliserer at fellesskapet ikke er like viktig. Resultatene viser også at lærerne påvirker hverandre, men som nevnt ovenfor forhandler de lite meninger med hverandre. De empiriske problemstillingene gir tre dimensjoner som blir drøftet i forhold til analysens resultater. De tre dimensjonene er: Individ-fellesskap, Identitet og forhandlinger, og Informasjon-kunnskap.