Basil Bernsteins teori om pedagogiske identiteter brukt iskolepolitisk tekstanalyse

Abstract

Formålet med analysen er å synliggjøre og å systematisere skolepolitisk ideologi hos tankesmia Civita. Dette gjøres gjennom en tretrinns tekstanalyse. Første trinn er en hermeneutisk tilnærming til 27 avistekster, andre trinn er en innholdsanalyse. Funnene diskuteres så ved hjelp av Basil Bernsteins teorier om pedagogiske identiteter i analysens tredje trinn. Hovedproblemstillingen er: Hvilken ideologi for skolepolitisk endring, analysert med hjelp av Bernsteins pedagogiske identiteter, er fremtredene for tankesmia Civita? Analysen søker en større sammenheng gjennom en abduktiv og dialektisk tilnærming, fremfor å fokusere på det som umiddelbart fremkommer i tekstene. Dette gjøres ved at tekstene brytes ned, kategoriseres og forbindes med analysens teoretiske perspektiv. Basil Bernstein beskriver fire pedagogiske identiteter; retrospektiv, prospektiv, markedsorientert og terapeutisk. Disse identitetene er idealtypiske. I analysen aktualiseres identitetene i tre perspektiv, et skolehistorisk, et nåtidig og et fremtidig. Jeg gjør rede for Bernsteins teoretiske rammeverk, først og fremst i et makroperspektiv, men de fire utdanningspolitiske posisjonene representerer også ulike idealer for hvordan undervisning gjennomføres i skolen. Undersøkelsen viser at Civita gjennomgående argumenterer for en svært markedsliberal ideologi for skolepolitisk endring, uten tydelige spor av tradisjonelle konservative idealer. Dette står i motsetning til hvordan Civita betegner seg selv, som liberal-konservativ. Den norske fellesskolemodellens posisjon i det utdanningspolitiske landskapet er sentral for analysen. Et viktig funn er at vår sterke fellesskolemodell synes å være uforenelig med den markedsorienterte pedagogiske identiteten. I diskusjonen av analysens kunnskapskonstruksjon benyttes kritisk teori for å problematisere og drøfte funnene. Skolens danningsmandat og utdanning til et deliberativt demokrati diskuteres i lys av Civitas nyliberale ideologi.