Dialogens plass i aktuelle teorier om undervisning : en teoretisk analyse av det dannelsesteoretiske og det sosiokulturelle perspektivet

Abstract

Oppgavens problemstilling: Hva er dialogens plass i aktuelle teorier om undervisning? Oppgavens overordnede formål er å avdekke dialogens plass i to aktuelle teorier om undervisning, innenfor det skandinaviske fagfeltet. Jeg legger her til grunn det dannelsesteoretiske - og det sosiokulturelle perspektivet. For å besvare oppgavens problemstilling er det nødvendig å avklare dialogbegrepet. Dermed omfatter det foreliggende arbeidet en utkrystallisering av et begrepsapparat som bidrar til å definere undervisningsdialogen. Dette begrepsapparatet legger grunnlaget for analysen av de to undervisningsteoriene. Undervisningsdialogen, slik den defineres i foreliggende oppgave, tar utgangspunkt i en didaktisk tenkning. Videre argumenteres det for at dialogen må preges av et konfliktperspektiv fremfor et fokus på konsensus. Dialogbegrepet som utarbeides i denne oppgaven er således inspirert av dialogismen, som er en epistemologisk tilnærming til dialogbegrepet. Videre trekker jeg inn pedagogiske bidrag fra Hans Skjervheim og Gert Biesta. Analysen avdekker at de to teoriene fremstiller to forholdsvis ulike dialoger. Den dannelsesteoretiske synes å vektlegge elevens opplevelse av mening i møtet med undervisningens innhold. I tillegg fokuseres det på elevens selvstendige fortolkning som en nøkkel til dannelsesprosessen. Den sosiokulturelle dialogen synes å fokusere på elevens mestring av kulturens materielle og intellektuelle redskaper. Videre fokuseres det på elevenes kreative appropriering av innholdet. De to dialogene fremstiller således eleven og læreren på forholdsvis ulike måter. I den dannelsesteoretiske dialogen fremstilles læreren som en katalysator og eleven som autonom. I det sosiokulturelle perspektivet fremstilles læreren som en demonstrator og eleven som en deltaker. På bakgrunn av oppgavens analytiske arbeid synes undervisningsdialogen, slik den er definert i denne oppgaven, å være klarest ivaretatt i det dannelsesteoretiske perspektivet. Oppgavens konklusjon antyder at de to undervisningsdialogene får ulike konsekvenser for undervisningen. Her pekes det særlig på to dimensjoner: lærerens grad av kontroll og undervisningens overføringsverdi. Noe enkelt sagt antydes det dermed at subjektets selvstendige posisjon i den dannelsesteoretiske dialogen utfordrer lærerens mulighet til å kontrollere undervisningen og dens utfall. Men på samme tid synes dette å lede til en høy grad av overføringsverdi. Subjektets mindre selvstendige posisjon i den sosiokulturelle dialogen synes å utfordre elevens mulighet til å overføre undervisningens betydning ut over den konkrete kontekst. Men på samme tid fremstår det som om dette bidrar til en mer kontrollerbar undervisning.