| dc.description.abstract | Med bakgrunn i hvordan enhetslederne beskrev og vurderte mentoroppgaven, mentorens egenskaper, utvelgelse av mentorer og det de hadde å tilby mentorer, var utgangspunktet for denne oppgaven å vurdere hva som ligger til grunn for rektorenes utvelgelse av mentorer, og hvilke krav som settes til disse.
Resultatene fra undersøkelsen vil ikke kunne generaliseres, men forhåpentligvis peke på noen forhold som kan være sentrale for mentorordningen før den implementeres i alle kommuner høsten 2010.
Gjennom studien ble det klarlagt at rektorer har få retningslinjer å forholde seg til når det gjelder kriterier for hvordan en mentor skal være. Det er lagt vekt på erfaring og dyktighet i Stortingsmelding 11 og fra ”Norsk nettverk- Veiledning for nyutdannede lærere” uten at dette defineres ytterligere.
Dette betyr i all hovedsak at rektorene velger mentorer ut fra egendefinerte kriterier. De uklare retningslinjene gjør at mentorordningen blir håndtert forskjellig fra kommune til kommune, og fra skole til skole. I stor grad blir det lagt vekt på erfaring og sosial kompetanse. Evne til å lytte, evne til å være strategisk og raushet er noen eksempler på egenskaper som blir nevnt. Det er også ønskelig at mentorene har formell veilederutdanning, og i stor grad dreier dette seg om øvingslærere som tidligere har vist seg å være kompetente veiledere.
Kravene til selve veiledningen er noe klarere fra rektorenes side, også her styrt av enhetsledernes individuelle lederstil og interesser. Det forventes at mentoren er tilgjengelig i hverdagen som en støttespiller og har tid til den nyutdannede læreren. I tillegg er det ønskelig at mentor og mentoree skal observere hverandres timer, ha strukturerte veiledninger og en progresjonsplan som de har utarbeidet sammen, og som rektor skal ha kjennskap til. Fra ”Norsk nettverk- veiledning for nyutdannede lærere” settes det strengere krav. Mentoren skal ta en veilederutdanning, møte i diverse nettverk for diskusjoner om forskning og etiske spørsmål, og bli observert under veiledning for så
å få tilbakemelding på dette. Det legges vekt på veilederutdanningen også i Stortingsmelding 11.
Kommunene står foran en utfordring idet mentorordningen skal implementeres, hovedsakelig på grunn av for få retningslinjer gitt til enhetslederne i Norge. Det er ikke klargjort hvilke kriterier som ligger til grunn for utvelgelse av mentorene, og det er ikke klart hvilke insentiver rektorer kan belønne disse med.
Min intensjon med denne oppgaven var å finne ut hvilke kriterier som legges til grunn for å velge ut mentorer, og hvilke krav som settes til disse. Som tittelen på oppgaven spør: ”Mentor for nyutdannede allmennlærere- hvem får jobben?” Min konklusjon er at det vil være opp til den enkelte rektor i Norge. Det vil etter all sannsynlighet være en individuell avgjørelse gjort av enhetslederne i grunnskolen. Det er derfor umulig å svare på i denne oppgaven på nåværende tidspunkt. Ut fra mine funn, vil en ideell mentor være en erfaren, raus, lyttende, humørfylt, strategisk klasseromsleder som er villig til å jobbe mye ekstra uten å få kompensasjon for det. I tillegg vil idealmentoren allerede være utdannet innenfor veiledningspedagogikk, men være villig og motivert for å ta veiledningsstudiet om igjen. Om dette da vil være en god mentor for den nyutdannede når det kommer til å skape respekt for læreryrket i form av lønnskamp og lignende, er en annen diskusjon jeg ikke skal begi meg inn på.
I lys av min forskning som fører til at jeg ikke kan svare på hvilke kriterier som ligger til grunn for rekrutteringen av mentorer, men kan si noe generelt om de krav som stilles, etterlater det seg en del spørsmål: Hvem vil på sikt bli mentor med nåværende krav og kompensasjonssystem? Hvordan skal ordningen følges opp fremover? Og, ikke minst, hvem eier implementeringen og bør følge den opp? Mange viktige moment som bør besvares før mentorordningen er et faktum høsten 2010. | en_US |
