| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en undersøkelse basert på et case som handler om en jente som
viser innagerende atferd og hennes sosiale utfordringer. Jenta har fått diagnosen kronisk
utmattelsessyndrom (ME), og hun er preget av angst.
Dette prosjektet har tre formål. For det første er det viktig i denne undersøkelsen å
finne svar på hvilke oppfatninger aktørene i caset har av et barn som viser innagerende atferd
og hennes sosiale utfordringer. For det andre rettes fokus mot hvordan oppfatningene til
aktørene i caset samsvarer over tid, om overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Og for
det tredje fokuseres det på hvilke oppfatninger aktørene i caset har av arbeidet som blir gjort
for å bedre hennes sosiale utfordringer.
Dette er en kvalitativ undersøkelse, og intervju er valgt som metode for innsamling av
datamateriale.
Oppfatningene til aktørene i caset er i fokus, med bakgrunn i et fenomenologisk
perspektiv som vektlegger oppfatninger. Aktørene er mor, to saksbehandlere i PPT og to
sosiallærere. Grunnen til at det er to saksbehandlere i PPT og to sosiallærere er at
datainnsamlingen har foregått i to tider i to kontekster: Sommeren 2008 da jenta gikk på
barneskolen, og høsten 2009 da jenta hadde begynt på ungdomsskolen.
Hovedteoretiker er Urie Bronfenbrenner og hans utviklingsøkologiske modell.
Nettverksteori er sentralt i forhold til aktørene i caset og jentas forhold til andre barn og
voksne. Videre blir teori om innagerende atferd, angst, sosial angst og skolefobi presentert.
Grunnen til at disse begrepene fremstilles er at det kommer frem i funn at jenta sine sosiale
utfordringer er rettet mot dette.
Datamaterialet blir presentert i et eget kapittel. Her blir intervjupersonenes
oppfatninger presentert som en historie, med noen direkte uttalelser fra aktørene. I drøftingen
blir intervjupersonenes oppfatninger drøftet i forhold til hverandre. Teori og tidligere
forskning knyttes til dette. Avslutningsvis svarer jeg ut i fra min tolking, på
problemstillingene for undersøkelsen.
Et hovedfunn i undersøkelsen er at det synes å være forskjeller i informantenes
oppfatninger på tvers av kontekster. For eksempel de som ble intervjuet i barneskole
konteksten forventet at jenta ville ha like mye fravær når hun begynte på ungdomsskolen, som
på barneskolen. Resultatene indikerer at informantene på ungdomsskolen hadde forventninger
om at jenta ikke skulle være noe særlig tilstede, som følge av de opplysningene som de hadde
fått fra barneskolen. Det viste seg allikevel at jenta var mer tilstede enn de hadde forventet.
4
Oppfatningene som intervjupersonene i konteksten ungdomsskole hadde, forandret seg etter
at jenta hadde startet på ungdomsskolen. | en |
