ADHD som diagnose : en vurdering av ADHD-diagnosens gyldighet og pålitelighet, og av det metateoretiske grunnlaget for diagnosen

Abstract

For noen år siden publiserte fem kanadiske psykiatere artikkelen ”Patologi i Hundremetersskogen”. Der brukte de moderne diagnosesystemer på skikkelsene i A. A. Milnes klassiske barnebøker, og det viste seg at Ole Brumm og alle vennene hans hadde alvorlige psykiske lidelser. Poenget med denne artikkelen var ikke å kaste kritisk lys over A. A. Milnes bøker, men heller å fleipe med diagnosesystemene (Shea m.fl. 2000). Stadig flere menneskelige problemer blir innlemmet i et sterkt voksende område for psykiske lidelser. Årsakene til denne utviklingen kan forstås på forskjellige måter: Enten er folk blitt sykere, eller så har man er bitt flinkere til å fange opp folk som oppfyller kriteriene til en gitt diagnose, eller så er det slik at man har utvidet kriteriene for de ulike tilstandene slik at en større gruppe enn tidligere faller inn under diagnosene. I denne masteroppgaven har jeg valgt å rette et kritisk fokus mot ADHD-diagnosen, og den dramatiske økningen i bruk av denne. Jeg vil stille spørsmål ved diagnosens gyldighet og pålitelighet, med den hensikt å vurdere diagnosens legitimitet og troverdighet som medisinsk diagnostiseringsverktøy. Er diagnosen, slik den i dag benyttes av medisinsk fagpersonell, god nok til å fange opp de personer man mener lider av tilstanden ADHD, slik at så alvorlige tiltak som å gi sentralstimulerende legemidler til barn kan forsvares? Utgangspunktet for min kritiske vurdering har vært å sette meg inn i relevant faglitteratur om ADHD-tilstanden. Jeg har også forsøkt å sette meg inn i den debatt som i dag finnes omkring diagnosen, og i dette arbeidet har Internett vært en sentral kilde for informasjonsinnhenting. Fordelen med bruk av Internett er at man ved hjelp av et par tastetrykk får tilgang til et relativt stort kunnskapsmateriale. Utfordringen i denne sammenheng er imidlertid å skille seriøse kilder fra mer kontroversielle innlegg med mangelfull vitenskapelig holdbarhet. Jeg har derfor i dette arbeidet forsøkt å holde meg til artikler publisert i kjente tidsskrifter, offentlige dokumenter eller informasjon lagt ut på hjemmesidene til sentrale interesseorganisasjoner. Et foredrag/artikkel benyttet som kilde i denne masteroppgaven; ”Biologi som ideologi” av Ekeland (2006), finnes imidlertid ikke lenger på den Internettadressen jeg lastet det ned fra (Mental Helses hjemmeside), og det har ikke lykkes meg å finne dette materialet publisert andre steder. Jeg har likevel valgt å beholde denne kilden, da foredraget uttrykker en del sentrale poenger med stor relevans for denne masteroppgaven. Også to andre artikler av Ekeland, publisert i kjente tidsskrifter, er benyttet som kilder i denne masteroppgaven. Oppgaven er delt inn i 6 kapitler, i tillegg til sammendrag og litteraturhenvisninger. I det første kapitelet presenteres tema og problemstiling, samt bakgrunnen for min interesse for ADHD-utviklingen de senere årene. Hvilke tendenser kan sees i relevante rapporter og litteratur om ADHD-tilstanden, og hvilke synspunkter rører seg i feltet? Målet med denne innføringen er å få frem den dramatiske økningen i antall barn og unge som får diagnosen ADHD og den tilsvarende økning i bruk av sentralstimulerende legemidler, for så å problematisere denne tendensen. Er dette en utvikling vi i vårt moderne samfunn ønsker oss, eller trengs en dreining av forståelsen og behandlingen av barn og unge med atferdsvansker? I det andre kapittelet gjøres greie for det vitenskapsfilosofiske, teoretiske og metodologiske grunnlaget for det videre arbeidet med ADHD-diagnosen. Hva betyr det når man innen forskning snakker om vitenskapelig fundert kunnskap, og hvilke kriterier må oppfylles for at man skal kunne hevde å ha sikker og sann kunnskap om ADHD. Først i kapittelet imidlertid en kort innføring i kritisk teori, og hva det vil si å ha en slik referanseramme som utgangspunkt for vurderingen av ADHD-diagnosen. I det tredje kapittelet gis en beskrivelse tilstanden; Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse i WHOs diagnosemanual ICD-10, og AD/HD i den amerikanske psykiatriforening (APA)s diagnosemanual DSM-IV. Hvilke kriterier må oppfylles for å utløse diagnosen i de to diagnosesystemene, og hvilke likheter/forskjeller er det mellom disse. I tillegg redegjøres for omfang, følger og medikamentell behandling av tilstanden. I det fjerde kapittelet foretas en kritisk vurdering av ADHD-diagnosen. Oppfyller diagnosen, slik medisinsk personell i dag læres opp i den, vitenskapelige krav til validitet og reliabilitet? Målet med denne vurderingen er å se etter eventuelle svakheter ved diagnosen, og stille spørsmål ved dens legitimitet som medisinsk diagnostiseringsverktøy. Kan eventuelle svakheter ved diagnosen være med å forklare den dramatiske økningen i antall ADHDtilfeller de senere årene? I det femte kapittelet gis en kritisk vurdering av det biologiske forståelsesparadigmet, og de metateoretiske premissene som ligger til grunn for å forstå, imøtekomme og behandle barn og unges atferdsvanskeligheter med diagnoser og sentralstimulerende legemidler i et slik omfang man ser konturene av i dag. Hva betyr det at et slikt forståelsesparadigme gjennomsyrer det medisinske praksisfeltet i den vestlige verden, og hvilke konsekvenser får en slik referanseramme for legitimering av tiltak i forbindelse med tilstanden ADHD. Målet med denne kritiske vurderingen er å problematisere tendensen til å oppfatte den ”diagnostiske virkeligheten” som omgir oss: Diagnosen er ikke nødvendigvis ”sannheten”, den er snarere en konstruksjon som må sees i lys av historiske, politiske og kontekstuelle faktorer. Når dette blir tydelig, kan man så vurdere om en slik konstruksjon er ønskelig i vårt samfunn, eller om et nytt paradigme, som bedre ivaretar mellommenneskelige og kontekstuelle faktorer, bør utarbeides. I det sjette og siste kapittelet gis en oppsummering og avslutning av dette prosjektet. Hvilken kunnskap kan trekkes ut av den kritiske vurderingen av ADHD-diagnosen, og hva kan denne kunnskapen så bety for vår forståelsen av barn og unge med impulsiv, ukonsentrert og hyperaktiv atferd? Kildehenvisninger i denne masteroppgaven er ordnet etter Publication Manual of the American Psychological Association (APA)s retningslinjer.