Meglernøytralitet : i hvilke situasjoner utfordres meglernøytraliteten?

Abstract

Oppgavens tema er konfliktløsning og megling som metode for å løse konflikter. Jeg har rettet søkelyset mot meglerrollen og utfordringer knyttet til megleren som nøytral tredjepart i en konflikt. Min problemstilling er: I hvilke situasjoner utfordres meglernøytraliteten? For å belyse dette spørsmålet har jeg intervjuet åtte meglere, fra to ulike arenaer. Jeg har intervjuet fire voksne konflitrådsmeglere ved et konfliktråd, og fire barn som er elevmeglere på en barneskole. Innledningsvis har jeg redegjort bakgrunnen for valg av oppgavens tema, og presentert et utvalg av tidligere forskning og litteratur om megling. I kapittel 2 har jeg redegjort for begrepet megling. Videre har jeg presentert konfliktrådet, sagt noe om hvem som er meglere og hvordan fasene i en konfliktrådsmegling er. På samme måte har jeg presentert skolemegling og elevmegling, fortalt hvem som er elevmeglere og gjort rede for fasene i en elevmegling. Jeg har bl.a. hentet teori omkring megling fra Liv Mørland og Ingrid K. Hasund & Ida Hydle. I dette kapittelet har jeg også belyst nøytralitetsbegrepet. Videre har jeg sett på hva det innebærer å skulle opptre profesjonelt i en bestemt rolle. Jeg har også viet nærhetsetikk, og makt og tillit i møte mellom mennesker, oppmerksomhet. Det har jeg bl.a. gjort med utgangspunkt i Knud E. Løgstrup og Ole Thyssen sine tekster. I kapittel 3 har jeg redegjort for mitt valg av metode. For å få tilgang på opplevelsesnær informasjon valgte jeg å foreta kvalitative intervjuer. I dette kapittelet har jeg gjort rede for hvordan jeg valgte ut informanter, hvordan intervjuguiden ble til, intervjuprosessen og sagt noe om oppgavens gyldighet. Meglernøytraliteten kan bli utfordret i ulike situasjoner. I kapittel 4 har jeg presentert mine funn i tre hovedsituasjoner. Det var interessant å se at både konfliktrådsmeglerne og elevmeglerne opplever at meglernøytralieten kan bli utfordret i omtrent samme type situasjoner. Den første situasjonen meglerne kan oppleve at nøytralieten blir utfordret er i situasjoner der meglerne føler anti- eller sympati med en part. Den andre situasjonen er når meglerne opplever ubalanse i maktforholdet mellom partene. Den tredje situasjonen er knyttet til stemningen i meglingsrommet. Jeg fant at nøytraliteten kan bli satt på prøve i meglinger der både stillhet og kaos råder. 86 I kapittel 5 har jeg tatt utgangspunkt i de tre hovedsituasjonene der meglere kan oppleve at nøytraiteten blir utfordret. Jeg har analysert hvordan meglerne responderer i de ulike situasjoene. Videre har jeg drøftet meglernes måter å respondere på i lys av teori. Både konfliktrådsmeglerne og elevmeglerne responderte tilnærmet likt i situasjoner der meglerne følte anti- eller sympati for en part. Meglerne responderte ved å aktivt handle for å skape tillit. Meglerne var også opptatt av å skjule sine egne følelser for partene. Det er meget interessant å se at konfliktrådsmeglerne og elevmeglerne responderte på ulike måter i situasjoner der meglerne opplevde ubalanse i maktforholdet mellom partene. Jeg fant at konfliktrådsmeglerne handlet bevisst for å utjevne ubalansen i maktforholdet mellom partene. De responderte for å støtte “den svake part” bl.a. ved å bruke sitt språk og kroppsspråk, og ved å tilby formøter. Konfliktrådsmeglerne kan også tilby “den svake part” å ta med seg en støttespiller inn i meglingen. Jeg fant at elevmeglerne ikke har samme evne eller vilje til å respondere for å støtte den ene parten, som konfliktrådsmelgerene. Hvorfor elevmeglerne ikke responderer for å utjevne skjevheten mellom parter er et interessant spørsmål som er verd å komme tilbake til i en annen anledning. Stemningen i meglingsrommet kan variere fra stillhet til høylytt utagering. Det er interessant å se at også i denne situasjonen responderer konflitrådsmeglerne og elevmeglerne på svært ulike måter. Konfliktrådsmeglerne aksepterer og respekterer at både stillhet og sinne er naturlige reaksjoner i en konflikt. Meglerne opplever disse reaksjonene som utfordrende og krevende, men de lar det likevel være rom for partene til å reagerere og utagere høylytt. Konfliktrådsmeglerne responderer ved å være tålmodig i stemningen, enten det gjelder stillhet eller utagerende verbalitet. Konfliktrådsmeglerne reagerer også ved å gjøre bevisste grep for å komme videre i situasjonen. De kan for eksempel stille bevisste spørsmål, foreslå løsninger eller gå andre omveier for å komme videre i prosessen. Elevmeglerne oppgav at også de stiller spørsmål og foreslår løsninger for å komme videre i meglinger der meglingen preges av tause parter. Hvis det ikke fører frem truer elevmeglerne med å avbryte meglingen hvis partene ikke begynner å prate. Krangling og negativt språk under meglingen er ikke tillatt. Hvis elevmeglerne opplever dette “truer” de med å avbryte meglingen. Underveis i kapittel 5 har jeg drøftet meglernes måter å respondere på i lys av teori. Jeg fant i hovedtrekk at meglerne responderer meget bevisst og engasjert i meglingssituasjonene. Hvis 87 disse aktive handlingene vurderes i lys av Tønnesen sin redegjørelse for begreptes betydning, ser jeg at meglerne ikke kan anses som nøytale. Hvis man derimot ser meglernes handlinger i lys av Hareide sin definisjon av nøytralitet, kan man si at meglerne er nøytrale. Dette fordi meglerne, ved sin bevisste måte å respondere på, ikke ønsker å oppnå et bestemt resultat i saken. Jeg fant at både konfliktrådsmeglere og elevmeglere på hver sine måter er sin rolle bevisst og opptrer profesjonelt i rolleutøvelsen. Det er en balansegang for meglerne å skulle opptre profesjonelt, samtidig skal de fremstå som autentiske personer. Jeg fant at meglerne klarer denne balansegangen meget bra. Jeg fant at meglerne, med sine måter å respondere på, i lys av Thyssen sine kriterier for profesjonalitet, opptrer på en profesjonell måte i deres møte med partene. Noen av sakene meglerne megler i, kan være av en slik karakter at det gir megleren sterke personlige inntrykk. Derfor ser jeg at det er viktig at henholdsvis konfliktrådets ansatte og meglingskoordinatoren i skolemeglingen er bevisst dette, og stiller seg tilgjengelige for oppfølging av meglerne i etterkant av gjennomførte meglinger. Løgstrup er opptatt av at det alltid finnes makt i møtet mellom mennesker. Jeg fant at meglerne ikke er bevisst den makten de har i møte med partene. Bevissthet omkring den makt som finnes i møte mellom mennesker, er viktig fordi meglerne, ved bevisthet, kan handle til det beste for den andre. Løgstrup er også opptatt av at mennesker i møte med andre skal handle uselvisk. Dette med tanke på at den andre skal få det bedre. Slik jeg ser det kan motstykke til uselviskhet bli utbrenthet. Utbrenthet er et fenomen som stadig stiger i omfang i dagens samfunn. Jeg ser at det her blir en balansegang for meglerne. Meglerne skal takle alle inntrykk en meglingssituasjon kan gi på en profesjonell måte. Samtidig må de ta vare på seg selv. Hvis de ikke tar vare på seg selv, kan de i verste fall komme til et punkt der de ikke er i stand til å utføre sin rolle som megler på en god måte. Jeg ser at det er meget viktig for meglere med å være bevisst hvilke type situasjoner som kan utfordre meglernøytraliteten. Disse situajsonene bør settes i fokus både i megleropplæringen og den videre oppfølgingen, ikke bare av konfliktrådsmeglere og elevmeglere, men av meglere på ulike arenaer i samfunnet. Ved å diskutere og reflektere rundt ulike måter å respondere på, får meglerne ny kunnskap og bevissthet om sitt eget arbeid i rollen som megler. 88 Jeg mener at det å knytte nøytralitetsbegrepet, som en selvfølge og et krav, til meglerrollen ikke er hensiktsmessig. Jeg mener dette fordi meglere i møtet med mennesker opptrer med en deltagende og engasjert innstilling. Meglerne gjør dette med tanke på å legge best mulig tilrette for at partene som er i konflikt skal komme frem til en løsning. I noen situasjoner føler meglerne empati for en den ene parten. Jeg finner ikke begreper som aktiv, deltagende, engasjert, bevisst, empati og makt forenelige med nøytralitetsbegrepets opprinnelige betydning, og begrepets synonymer. Skal begrepet fortsatt knyttes til meglerrollen, bør meningsinnholdet og betydningen av nøytralitetsbegrepet diskuteres og tydeliggjøres. Jeg støtter meg til Arne Værland, som uttalte i et intervju med Fædrelandsvennen 23.01.07, at meglerne opptrer som møteledere. Jeg ser at møteleder kan være et godt uttrykk å knytte til meglerrollen. Dette fordi jeg fant at meglerne opptrer som møteledere og ordstyrere på en profesjonell måte. Hvis denne oppgaven kan være med på å belyse utfordringer knyttet til meglernøytralitet, og disse utfordringene blir drøftet på meglersamlinger, har oppgaven hatt en funksjon. Bevissthet og kunnskap om utfordringer knyttet til meglerrollen kan bidra til å videreutvikle megleres kompetanse i deres viktige bidra i situasjoner der mennesker kan løse sine egne konflikter.