| dc.description.abstract | Denne oppgaven beskriver elever og elevers subjektive opplevelses og læringsprosesser i
møte med skolehverdagen. Et hovedtema i oppgaven er knyttet til hvordan
mestringserfaringer kan påvirke motivasjon og interesse for læring, og hva elevene lærer om
seg selv når de henholdsvis opplever mestring eller tilkortkomming og nederlag. Skolen
beskrives ofte som arena for instrumentell kunnskapsformidling, men samtidig argumenteres
det i oppgaven for at skolen også handler om at enkeltelevene blir kjent med seg selv, sine
styrker og svakheter og dermed sin plass i tilværelsen. Mestring, selvrefleksjon og utvikling
av selvoppfatning er viktige temaer gjennom hele oppgaven.
Oppgaven er basert på komparative studier av forskning og teori bl.a. knyttet til ulike
individual og sosialpsykologiske områder. Teoriframstillingene forsøkes tydeliggjort gjennom
kasuistikk og egen narrativ hentet fra min egen empiri knyttet til mange års arbeid og samtaler
med barn, ungdom og voksne som på ulike måter har opplevd å komme til kort i
skolesystemet. Målet med oppgaven har vært teoretisk tydeliggjøring av en del av de
opplevelsene disse menneskene har kunnet fortelle om. Selvoppfatningsbegrepet er, som
nevnt over, viet mye plass, og begrepet knyttes bl.a. til sider ved rescilienceforskningen og
formuleringer i formålsparagrafen (§1-2) i Lov om grunnskolen og den videregående
opplæringa eller opplæringslova (Kd, 17.07.1998) om å hjelpe barn og unge til å bli ”gagnlige
og sjølvstendige menneske i heim og samfunn”. I oppgaven knyttes dette sammen med
skolepolitiske idealer om inkludering og tilpasset opplæring for alle. Hvordan oppleves vilkår
for mestring og personlig utvikling i en skole som har slike idealer ?
I kap. 2 (metodedelen) beskrives egne refleksjoner samt valg og avgrensninger. Oppgavens
mål er, som nevnt over, å bli bedre kjent med individuelle og mer allmenne
opplevelsesaspekter knyttet til nederlagsopplevelser i prestasjonskulturer. Opplevelser
kjennetegnes ved å være subjektive i sin natur, og forskningsmessige funn kan dermed ikke
oppfattes som objektive størrelser. Målet må heller bli å vinne utvidet forståelse eller skape
refleksjoner og ny mening for meg selv og evt. lesere av oppgaven. Oppgavens subjektive
problemområde har hatt avgjørende betydning for mitt valg av forskningsmetode.
I kap. 3. beskrives opplevelsesprosesser som kan oppstå når barn møter opplæringskrav de
ikke mestrer. Hvordan påvirker slike opplevelser barns motivasjon for videre arbeid med
lignende oppgaver, og hva lærer barn om seg selv og sin egen verdi som menneske når de gjentatte ganger opplever tilkortkomming og nederlag? Jeg har særlig valgt motivasjons og
attribusjonsteori (teori knyttet til ulike typer årsaksforklaringer) som tilnærming til de nevnte
problemstillinger.
I kap. 4 tas det utgangspunkt i Opplæringslovens formålsparagraf (Kd , 17.07.1998, § 1-2)
som understreker skolens forpliktelse til å hjelpe barn til å bli ”sjølvstendige og gagnlige
menneske i heim og samfunn”. Bl.a. knyttes idealer om inkludering og tilpasset opplæring til
nevnte formulering. I kap. 4 studeres således elevers praktiske muligheter til å oppleve
mestring i en skole som har idealer om å møte elevene med utgangspunkt i deres egne
ressurser, læreforutsetninger og tidligere erfaringer. Forholdet mellom idealer og tilhørende
elevopplevelser i praksisfeltet tillegges på denne måten vekt.
I kap. 5 drøftes sammenhenger og perspektiver knyttet til ulike forståelser og dimensjoner ved
mestringsbegrepet. Bl.a. knyttes betydningen av mestringsbegrepet til ulike kontekstuelle
betingelser. Mestringsbegrepet studeres som personlig forsvarsmekanisme, og det stilles
spørsmål ved om utvikling av selvoppfatning og selvakseptering kan bidra til at elevene blir
aktører og tar personlig ansvar og kontroll over viktige beslutninger i eget liv. Til slutt drøftes
barns muligheter til mestring og utvikling i forhold til idealer om inkludering og tilpasset
opplæring i det norske skolesystem.
Kap. 6 er oppsummering og konklusjon og jeg presenterer bl.a. 2 grunnleggende pedagogiske
utfordringer i forhold til at alle barn skal kunne utvikle positiv selvoppfatning og interesse for
læring og utvikling i en inkluderende opplæringsstruktur. I avslutningskapittelet påpekes
viktigheten av at fremtidige forskningsprosjekt om tilpasset opplæring organiseres slik at de
får betydning for praksisfeltet. | en |
