Sosial kompetanse : om elevers konstruksjoner i relasjon til medelever og lærere

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er sosial kompetanse. I de senere årene har sosial kompetanse vært viktig i den skolepolitiske debatten. Det er diskutert om sosial kompetanse bør være et eget fag i skolen, samt hvordan det skal forankres i læreplanene. Det er utviklet en rekke programmer til bruk i skolen, for å øke elevenes sosiale kompetanse. Denne oppgaven retter fokus mot elevens fortolkningsspråk i skolen. Sentrale teoretiske forankringer er sosialkonstruksjonisme og kontekstuelle teorier. Spørsmålet om hvordan elevene konstruerer sosial kompetanse ut fra relasjoner til medelever og lærer i skolen, besvares ut fra analyser av et etnografisk studie. Det er gjennomført feltarbeid, fokusgruppesamtaler og individuelle intervju av elever i videregående skole ved helse- og sosialfaglig linje. Undersøkelsen har inngått i et større prosjekt ved Høgskolen i Agder, fakultet for pedagogikk, som ledes av førsteamanuensis Turid Skarre Aasebø. Prosjektet har gitt tilgang til et utvidet materiale fra ytterligere en gruppe ved helse- og sosialfaglig linje, samt en gruppe fra allennfaglig linje i videregående skole. Elevenes egne konstruksjoner av sosial kompetanse ses i denne oppgaven som viktige bidrag i den pedagogiske debatten. Oppgaven gir svar på den kontekstuelle betydningen for elevenes utøvelse av sosial kompetanse. Relasjonelle kontekster mellom elever og lærere, jevnaldrende og venner er vektlagt i analysen. Elevenes konstruksjoner av sosiale kompetanseområder som samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet og humor og glede beskrives. Beskrivelsene ses kontekstuelt. De har betydning i den konteksten de tas ut fra. Det vi si at beskrivelsene ikke nødvendigvis er overførbare til andre kontekster. Formålet med oppgaven har vært å få frem at det foregår noen konstruksjoner i de prosesser og interaksjoner elevene er en del av. De kulturelle konstruksjonene som beskrives viser til at elevene handler ut fra mer enn rasjonalitet i de relasjoner de inngår i. Elevene handler og bruker sin sosiale kompetanse ut fra diskurser som finnes i de interaksjoner de deltar i.