| dc.description.abstract | Multisystemisk behandling (MST) er et frivillig familiebasert tiltak innenfor Bufetat som er
rettet mot ungdom som bor hjemme og har alvorlige atferdsvansker. Målgruppen er ungdom
mellom 12-18 år. Metoden tar utgangspunkt i at den beste måten å hjelpe ungdom på, er å
hjelpe hele familien og nærmiljøet. MST viser til gode resultater som har ført til en langsiktig
reduksjon i kriminell aktivitet, færre arrestasjoner på grunn av rusmisbruk og voldelig atferd,
økt samhold mellom familiemedlemmer, økt sosial støtte og færre konflikter. For noen av
ungdommene kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.
Denne oppgaven fokuserer på saker hvor det har vist seg at langtidseffekten, eller
generaliseringseffekten, har vært for dårlig. Det er med andre ord fokus på de langsiktige
resultater, etter avsluttet behandling, og problemstillingen min har vært følgende:
Hva kjennetegner MST saker med dårlig generaliseringseffekt?
Temaet handler om noe som har stor aktualitet i dagens samfunn. Hensikt med oppgaven har
dels vært å gi ny innsikt til nytte for fagpersoner som jobber med MST, i tillegg til å samle og
konkretisere allerede kjente mangler i behandlingens langtidseffekt.
Bronfenbrenners (1979) teori om sosial økologi beskriver at miljøer og systemer rundt barnet
har en direkte innvirkning på barnet og familien. MST inkluderer alle disse systemene i sin
behandling. Videre er løsningsfokusert tilnærming utdypet i oppgaven ettersom den er en
viktig og benyttet metode når MST veileder og gir opplæring til foreldre.
Det er foretatt en kvalitativ undersøkelse i oppgaven. For å samle inn data er det utført
intervju av relevante personer innen barnevernstjenesten og MST apparatet. I tillegg ble det
foretatt intervju av foresatte i forbindelse med to spesifikke behandlingssaker for å innhente
førstehånds erfaringer fra MST behandling i praksis.
Funn i oppgaven viser at oppgavens problemstilling kan besvares med flere ulike svar. En
dårlig generaliseringseffekt kan skyldes flere faktorer som ligger hos MST team, hos den
kommunale barnevernstjenesten, hos familien, hos skolen eller hos det uformelle nettverket.
Ikke minst har jeg konkludert med at det skyldes en kombinasjon av flere av de nevne aktører
og systmer. Kort oppsummert kan en dårlig generaliseringseffekt skyldes; for liten eller dårlig
oppfølging av familiene etter at MST har trukket seg ut, for dårlig samarbeid med og for
dårlig støtte av skolen, foreldrene får for liten avlastning og orker ikke å yte nødvendig
innsats eller grad av måloppnåelse ved avsluttet behandling er ikke god nok. | en |
