| dc.description.abstract | Oppgaven kommer som et ønske fra Agder Energi om å se nærmere på vannbåren varme i
forhold til de nye energikravene i teknisk forskrift fra 2007. Bakgrunnen for dette er at
Forskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK07) fikk i 2007 en kraftig
revisjon. Denne revisjonen var et ledd i regjeringens forpliktelser ovenfor Soria Moria
erklæringen, Kyotoavtalen og EUs direktiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse.
Revisjonen medførte at vi fikk en rekke kraftig innskjerpede krav til energibruken i nybygg.
Dette var for å bedre norges energisituasjon, der vi i år med lite nedbør må importere kraft fra
andre land som benytter seg av mer forurensende metoder til å produsere energi. Strengere krav
til u-verdier, lufttetthet, vindusareal, samt krav til varmeveksler ble innført. Som en direkte
følge av dette får vi tettere boliger som har et mindre varmetap til det fri enn ved tidligere
byggeforskrifter. I tillegg fastsetter forskriften krav til samlet netto energibehov og et krav om
valg av energiforsyning som skal varme opp boligen. Kravet sier at minimum 40% av netto
varmebehov, til romoppvarming og varmtvann, skal kunne dekkes av annen energiforsyning
enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Fordi varmebehovet nå blir redusert så kan
tradisjonelle vannbårne anlegg, spesielt gulvvarme, være historie, da disse i prinsippet avgir for
mye varme. Dette satte bransjen rundt vannbåren varme under sterkt press for å komme opp
med gode løsninger og forskriften fikk en overgangsperiode på 2,5 år der de nye og gamle
kravene gjelder side om side.
Kravet om at minimum 40% av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen
energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler, kan imidlertid frafalles ved
varmebehov på under 17.000 kWh årlig og når privatøkonomisk lønnsomhet for alternativ
energiforsyning ikke kan oppnås. Denne oppgaven retter et kritisk syn på denne mulighetene
for å unngå kravet. Rent statistisk så benyttes ca 65% av energibehovet i norske boliger til
oppvarming og varming av varmtvann. Norske eneboliger har et gjennomsnittlig energibehov
til romoppvarming og oppvarming av varmtvann på 19.875 kWh i året. Er da Tek07 egentlig så
ambisiøs når kravet kan frafalles ved 17.000 kWh? Svaret må bli at forskriften er relativt
ambisiøs, men mulighetene for unntak fra regelverket senker det ambisiøse nivået. For å
understreke dette ble det utført beregninger av 5 ulike eneboliger i størrelsesordenen 100-250
m2. Her kunne det konkluderes med at kravet til et energibehov til romoppvarming og
oppvarming av varmtvann på 17.000 kWh, vil gjelde for ca halvparten av den eksisterende
norske boligmassen. Da er forskriften ikke så ambisiøs som først antatt. Den andre muligheten for unntak fra regelverket om at 40% av energibehovet skal
komme fra alternative energikilder gjelder den privatøkonomisk lønnsomheten. Her
konkluderer oppgaven med at denne, i veldig mange tilfeller, får et utfall som tilsvarer negativ
nåverdi. Dette skyldes hovedsakelig vannbåren varmes noe høyere investeringskostnad enn
tradisjonelle elektriske oppvarmingsmetoder. En del kritikk blir også rettet mot forskriftens
mangler i henhold til valg av energipriser over byggets levetid og mulighetene dette kan gi for å
regne seg bort fra kravet om alternativ energiforsyning. Som helhet ble det konkludert med at
Tek07 er meget positivt for norges mål om reduksjon og avhengighet av strøm, men at
forskriften bør fjerne eller stramme inn mulighetene for unntak fra regelverket for å legge listen
på et nødvendig høyt nivå. Representantene fra bransjen som har blitt konsultert i denne
oppgaven har stort sett vært meget positive til energikravene, men har funnet kravene relativt
strenge. Det var rørbransjen som skilte seg mest ut i henhold til synspunkter på Tek07. Dette
skyldes nok at ballen nå ligger i hendene til rørbransjen, for å sikre at nye fullgode løsninger for
vannbåren varme kan lages og for å sikre en fremtidlig vekst av vannbåren varme.
Forskriften varslet i utgangspunktet at de ønsket å gjøre lavenergiboliger standard og
oppgaven tar derfor for seg fordeler og ulemper med lavenergiboliger og om Tek07 er et skritt
videre mot en slik standard. Tek07 når ikke målet om lavenergistandard, men inneholder en
rekke gode tiltak og er et godt skritt i riktig retning.
Når en skal prøve å sette seg inn i vannbåren varme som oppvarmingsmedium så
dukker inneklima og komfort opp som et viktig moment. Oppgaven tar for seg flere kjente
teorier om opplevd komfort og inneklima. Oppgaven kan derfor konkludere med at vannbåren
varmeavgivelse har en rekke fordeler med tanke på inneklima, og kommer bedre ut enn
tradisjonell elektrisk oppvarming på dette området. Men også miljøet utenfor boligen har vært
et tema i oppgaven og her har utslipp som følge av valgt energibærer som har vært avgjørende.
Utslipp av CO2 har blitt nærmere undersøkt for de valgte energibærerne.
Det er måten det vannbårne anlegget er bygget opp på som bestemmer den
privatøkonomiske lønnsomheten, gjennom valg av energibærer og løsninger knyttet til
distribusjon av varmen. Oppgaven tar for seg de sentrale måtene å varme opp boligen på, og
også hvordan valg av energibærer er med på å bestemme om en slik løsning kan
lønnsomhetsmessig forsvares. Bransjen har mye å jobbe med for å komme opp med et mer
standardisert konsept som medfører lavere investeringskostnader som følge av et enklere
anlegg. Fremtiden for vannbåren varme ligger i bransjens hender, og oppgaven konkluderer
med at vannbåren varme har kommet for å bli. Fremtiden er antatt å bestå av radiatorer i oppholdsrom og vannbåren gulvvarme på bad. Valget av energibærer vil nok begrense seg i
første omgang til varmepumper på grunnlag av lave investeringskostnader og høy
virkningsgrad.
Oppgaven gir også et bilde av hvilke momenter som er viktig for at vannbåren varme
skal kunne oppnå en vekst i fremtiden. Slike momenter kommer fram i form av
energimerkeordningen, standardisering, prefabrikasjon og kompetanseheving. Det er disse
momentene som er kritisk for en eventuell videre vekst for vannbåren varme.
Hvilken påvirkning har så Teknisk forskrift 2007 på bruken av vannbåren varme i
norske eneboliger? Den setter bransjen under press, men vil nok tvinge frem forenklede
versjoner av de allerede eksisterende løsningene. Vi kan si at Tek07 vil har en positiv effekt for
vannbåren varme, men da gjennom energimerkeordningen, forskningsprosjekter og økt fokus
på energibruk, noe som vil få fram de store fordelene som vannbåren varme har. De største
fordelene kan oppsummeres i hovedtrekk som energifleksibilitet i forhold til valg av en
alternativ energikilde, at det gir et godt inneklima og at det reduserer miljøpåvikningene. | en |
