Politikernes forhold til Knutepunkt Sørlandet : hvordan oppfattes representantskapet av de kommunestyrerepresentantene som ikke selv er representert her

Abstract

Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan bestående av syv omkringliggende kommuner. Disse er også de formelle eierne av knutepunktet. I 2008 ble representantskapet etablert. For øvrig det øverste politiske organ i knutepunktet. Her sitter 43 representanter fordelt mellom samtlige kommuner. Samtidig som representantskapet ikke er et beslutningsorgan, er de avhengige av de enkelte kommunestyrer for å få gjennomslag for sin politikk. Kommunene sitter dermed med det siste og avgjørende ordet. Samtidig er det påvist at representantskapet er et organ av stor politisk betydning. Slik innflytelse kan påvirke de kommunale beslutningsprosedyrer. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan representantskapet oppfattes av de kommunestyrerepresentantene som selv ikke er representert her. Resultatet som fremkommer av denne studien er nokså klart. Flertallet av representantene oppfatter Knutepunkt Sørlandet som et konstruktivt samarbeidsorgan. Bedre i stand til å imøtekomme de sammensatte utfordringene kommunesektoren står overfor. Den politiske sammensetningen i representantskapet er en medvirkende årsak til dette. Imidlertid vil et stadig høyere krav om effektivitet, medføre press mot de demokratiske styringsprinsippene. At de mindre partiene er utelatt fra denne samarbeidskonsultasjonen, underbygger til dels dette. Samtidig er det viktig å understreke følgende. Innledningsvis ble det nevnt at det er kommunestyrene som til enhver tid må beslutte knutepunktets politikk. Så lenge situasjonen fremstår slik, er den trygt forankret gjennom en stor demokratisk prosess. At representantene dermed fremstår såpass åpne overfor knutepunktet, kan handle om det faktum at beslutningsmyndigheten fortsatt ligger i kommunestyret.