Politikernes forhold til Knutepunkt Sørlandet : hvordan oppfattes representantskapet av de kommunestyrerepresentantene som ikke selv er representert her
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/136440Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan bestående av syv
omkringliggende kommuner. Disse er også de formelle eierne av knutepunktet. I 2008 ble
representantskapet etablert. For øvrig det øverste politiske organ i knutepunktet. Her sitter 43
representanter fordelt mellom samtlige kommuner. Samtidig som representantskapet ikke er et
beslutningsorgan, er de avhengige av de enkelte kommunestyrer for å få gjennomslag for sin
politikk. Kommunene sitter dermed med det siste og avgjørende ordet. Samtidig er det påvist
at representantskapet er et organ av stor politisk betydning. Slik innflytelse kan påvirke de
kommunale beslutningsprosedyrer.
Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan representantskapet oppfattes av de
kommunestyrerepresentantene som selv ikke er representert her. Resultatet som fremkommer
av denne studien er nokså klart. Flertallet av representantene oppfatter Knutepunkt Sørlandet
som et konstruktivt samarbeidsorgan. Bedre i stand til å imøtekomme de sammensatte
utfordringene kommunesektoren står overfor. Den politiske sammensetningen i
representantskapet er en medvirkende årsak til dette. Imidlertid vil et stadig høyere krav om
effektivitet, medføre press mot de demokratiske styringsprinsippene. At de mindre partiene er
utelatt fra denne samarbeidskonsultasjonen, underbygger til dels dette.
Samtidig er det viktig å understreke følgende. Innledningsvis ble det nevnt at det er
kommunestyrene som til enhver tid må beslutte knutepunktets politikk. Så lenge situasjonen
fremstår slik, er den trygt forankret gjennom en stor demokratisk prosess. At representantene
dermed fremstår såpass åpne overfor knutepunktet, kan handle om det faktum at
beslutningsmyndigheten fortsatt ligger i kommunestyret.
Beskrivelse
Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder 2009