| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg vært opptatt av å få holdbare data som sier noe om
forholdet mellom politiker og fylkeskommunale mellomledere. Jeg ville undersøke om
mellomlederne opplever politikerne som støttespillere i sitt arbeid mot å nå målene, eller
om de mer er å betrakte som passive aktører som stiller krav uten å være mer involverte.
Denne samhandlingen mellom de ulike nivåene ligger som en forutsetning for at
velferdsproduksjonen skal bli optimalisert i offentlige organisasjoner. Undersøkelsen
omkring dette forholdet har blitt gjennomført i alle fylker og i alle sektorer, og skal forsøke
å si noe om den generelle oppfattelse av nettopp dette.
Utdanningssektoren er stor. Omkring 1/3 av Norges befolkning er enten under utdanning
eller ansatt i sektoren. Skolen blir på denne måten sentral både for samfunnet og for det
enkelte individ. Sektoren er fylkets desidert største oppgave, og jeg har derfor også isolert
skoleledere for å se om deres syn avviker fra totalbildet. Det siste jeg ønsket å undersøke
var om det var variabler knyttet til leder eller organisasjon som kunne ha betydning for
hvordan de opplevde den politiske støtten. Til dette har jeg fremsatt noen teoretisk
begrunnede hypoteser som jeg undersøker om empirien støtter.
Teorigjennomgangen min peker på særtrekk ved det å være leder i offentlige
organisasjoner. Ledelsesaspektet er blitt tydeligere de senere år, og som følge av
ansvarsstyring hvor borgernes rettigheter i sterkere grad vektlegges, må også noen stå til
ansvar. Eksempelvis har fylket som skoleeier fått et desentralisert ansvar for skolens drift
av sentrale myndigheter, men hovedansvaret for resultatene plasseres hos den enkelte
skoleleder. Offentlige ledere er ansvarlige både overfor innbyggerne og velgerne og skal
håndtere et bredt sett av mål og verdier. Dette gjelder både administrative og politiske
ledere, og god kommunikasjon, kunnskap og samhandling mellom disse nivåene er derfor
helt sentralt.
Det empiriske materialet viser gjennomgående et positivt syn på politikerne, preget av
respekt og forståelse for hverandres oppgaver. Det som peker seg svært tydelig ut i negativ
retning, er at politikerne oppfattes som svært dårlige på innovasjon og nytenking. Svarene
fra skolelederne følger det samme mønsteret, men de er gjennomgående mer kritiske til
skoleeiers støtte enn ledere fra andre sektorer.
Ut fra det generelle datagrunnlaget er det noen variabler knyttet til leder og organisasjon
som mer enn andre slår inn og kan forklare forskjeller i synspunkter. Empirien viser at det
ikke har noen positiv effekt å bygge den politiske organisering opp etter det parlamentariske
prinsipp, og den opplevde støtten er heller ikke bedre i fylker med solid
økonomi. Fylker med sosialistisk tyngdepunkt melder om sterkere grad av opplevd støtte
enn ledere i fylker med borgerlig tyngdepunkt. Størrelse er vesentlig, empirien viser at det
er positivt for den opplevde støtten med små fylker og små enheter. Mannlige og
kvinnelige ledere opplever støtten svært ulikt, og de er mer positive jo lengre ansiennitet de
har, og aller mest positive i aldersgruppen 50 – 59 år. Den enkeltfaktor som slår sterkest ut,
er hvor godt den ansatte trives i sin stilling. Jo høyere grad av trivsel, jo mer positive er de til den politiske støtten de får. | no_NO |
