Fylkespolitikeren- passiv aktør eller aktiv støttespiller? : en studie blant fylkeskommunalt mellomledere om hvordan de opplever den politiske støtten i sitt arbeid med å nå vedtatte mål

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg vært opptatt av å få holdbare data som sier noe om forholdet mellom politiker og fylkeskommunale mellomledere. Jeg ville undersøke om mellomlederne opplever politikerne som støttespillere i sitt arbeid mot å nå målene, eller om de mer er å betrakte som passive aktører som stiller krav uten å være mer involverte. Denne samhandlingen mellom de ulike nivåene ligger som en forutsetning for at velferdsproduksjonen skal bli optimalisert i offentlige organisasjoner. Undersøkelsen omkring dette forholdet har blitt gjennomført i alle fylker og i alle sektorer, og skal forsøke å si noe om den generelle oppfattelse av nettopp dette. Utdanningssektoren er stor. Omkring 1/3 av Norges befolkning er enten under utdanning eller ansatt i sektoren. Skolen blir på denne måten sentral både for samfunnet og for det enkelte individ. Sektoren er fylkets desidert største oppgave, og jeg har derfor også isolert skoleledere for å se om deres syn avviker fra totalbildet. Det siste jeg ønsket å undersøke var om det var variabler knyttet til leder eller organisasjon som kunne ha betydning for hvordan de opplevde den politiske støtten. Til dette har jeg fremsatt noen teoretisk begrunnede hypoteser som jeg undersøker om empirien støtter. Teorigjennomgangen min peker på særtrekk ved det å være leder i offentlige organisasjoner. Ledelsesaspektet er blitt tydeligere de senere år, og som følge av ansvarsstyring hvor borgernes rettigheter i sterkere grad vektlegges, må også noen stå til ansvar. Eksempelvis har fylket som skoleeier fått et desentralisert ansvar for skolens drift av sentrale myndigheter, men hovedansvaret for resultatene plasseres hos den enkelte skoleleder. Offentlige ledere er ansvarlige både overfor innbyggerne og velgerne og skal håndtere et bredt sett av mål og verdier. Dette gjelder både administrative og politiske ledere, og god kommunikasjon, kunnskap og samhandling mellom disse nivåene er derfor helt sentralt. Det empiriske materialet viser gjennomgående et positivt syn på politikerne, preget av respekt og forståelse for hverandres oppgaver. Det som peker seg svært tydelig ut i negativ retning, er at politikerne oppfattes som svært dårlige på innovasjon og nytenking. Svarene fra skolelederne følger det samme mønsteret, men de er gjennomgående mer kritiske til skoleeiers støtte enn ledere fra andre sektorer. Ut fra det generelle datagrunnlaget er det noen variabler knyttet til leder og organisasjon som mer enn andre slår inn og kan forklare forskjeller i synspunkter. Empirien viser at det ikke har noen positiv effekt å bygge den politiske organisering opp etter det parlamentariske prinsipp, og den opplevde støtten er heller ikke bedre i fylker med solid økonomi. Fylker med sosialistisk tyngdepunkt melder om sterkere grad av opplevd støtte enn ledere i fylker med borgerlig tyngdepunkt. Størrelse er vesentlig, empirien viser at det er positivt for den opplevde støtten med små fylker og små enheter. Mannlige og kvinnelige ledere opplever støtten svært ulikt, og de er mer positive jo lengre ansiennitet de har, og aller mest positive i aldersgruppen 50 – 59 år. Den enkeltfaktor som slår sterkest ut, er hvor godt den ansatte trives i sin stilling. Jo høyere grad av trivsel, jo mer positive er de til den politiske støtten de får.